Rita_Ottervik

En sjelden gang får man innblikk i hva som skjer bak de berømte kulissene. Håkon Blekens «Ferdigsnakka» ble omtalt på Document her, men hans kritikk av hvordan eliten skummer fløten av andres arbeid, ble det ikke referert til. Bleken beskriver en smålighet man ikke trodde var mulig.

For 25 år siden var det kongesigning i Trondheim. I forbindelse med dette ble det nettopp arrangert en ettermiddag her – i Nidarosdomens regi. I likhet med andre store begivenheter blir da folk fra forskjellige lag innbudt. Antakelig også de som har ydet noe i sakens anledning. For slik er det over alt i verden, trodde man. Ikke desto mindre – etter avdukingen av Nils Aas’ kongestatue var det stor middag på Akershus og dit var alle innbudt bortsett fra Nils Aas. Etter sin konsert i Nidarosdomen ble de som laget det hele, Arne Nordheim og Paal Helge Haugen, heller ikke innbudt, men de fikk 250 kroner hver så de kunne kjøpe seg en matbit på byen.

Bleken vant konkurransen om Signingsbildet for 25 år siden. Bildet henger i Stiftsgården, men Bleken blir ikke innbudt til middager og festivitas av den grunn…

Jeg gleder meg over at Nidarosdomen rangerer meg akkurat like høyt som Aas, Nordheim og Haugen.

Forfatter og kulturarbeider Dordi Skuggevik berømmer Blekens innlegg på bloggen sin. (Innlegget sto også i Adresseavisen 23.08.). Skuggevik gir et sjeldent innsyn i politikeres skamløse oppførsel og brautende adferd.

Det var dessuten fortrøstningsfullt å se at hverken Bleken, Nils Aas, Arne Nordheim eller Paal Helge Haugen ble invitert til festlighetene de nærmest var årsaken til. Jeg ble heller ikke invitert til Ordfører Ritas mottagelse i erkebispegården i Rouen under Olavsjubileet-2014, enda det var jeg som begynte arbeidet med å dra i gang Olavs dåpsjubileum allerede i 2006, og fikk drahjelp av biskop Eidsvig siste året, der han tilbød seg å få en del andre institusjoner på banen. Norges kulturattaché i Paris trodde det var en feil at jeg ikke var på Ritas gjesteliste, men det var det ikke, fikk kulturråden vår at vite. Senere dukket Rita opp med hele sin kommunale hær på restauranten der jeg satt alene og spiste middag. De fikk langbord ved siden av mitt bord, men de hilste ikke på initiatoren av jubileet. Det gjorde derimot innehaveren av etablissementet: han kom og gav meg en bok med bilder fra det gamle Rouen, og skrev sin dedikasjon til den han visste hadde dratt det hele i gang, noe som øket omsetningen på bistroen hans betraktelig. Senere betalte jeg selv underskuddet jeg hadde garantert for – for det største fransk-norske kulturelle samarbeidsprosjektet noensinne, der 90 franske og 90 norske sangere og musikere oppløftet et splitter nytt norsk oratorium for fullsatt katedral der de 1200 billettene ble utsolgt halvannen måned før premièren. Der røyk både vinterleiligheten på Gran Canaria og Odin-aksjene etter min avdøde mann: Kr. 2.266.354,50.

ANNONSE

Men på Ritas gjesteliste kom jeg ikke. Jeg skal reservere et lite bord for 5 i det hinsidige – for de 4 herrer nevnt her ovenfor, og undertegnede borddame. Skål!

Vel bekomme til de fire herrer og den ene dame. Formoder at Rita tar oppvasken.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629