Kommentar

Peter Nicolai Arbo (1831–1892), «Olav den Helliges fall på Stiklestad» (ca. 1859).

Et blikk ut av vinduet i Asker viser at det ikke er mange som har heist flagget i dag. Det er leit. 29. juli feirer vi Olsok, eller Olavsvaka som det het i norrøn tid. Da markerer vi dødsdagen til Olav Haraldsson, eller Olav den hellige som han senere ble kalt.

De av Documents lesere som kjenner sin Snorre, vet selvsagt at på denne dag i år 1030 falt Olav Haraldsson ved slaget på Stiklestad. Ved dette slaget møtte kong Olavs hær en bondehær satt sammen av ladejarlene og andre stormenn som ikke syntes noe om at Olav Haraldsson ville frata dem styringsretten over Trøndelag. Med andre ord en klassisk maktkamp. At han også forlangte, av og til på en heller brutal måte, at landet skulle underlegges den nye tro på Kvitekrist og kaste vrak på den norrøne åsatrua, talte heller ikke til Olavs fordel.

Olav Haraldsson var langt fra noen saktmodig mann som led martyrdøden på Stiklestad. Han var en særdeles brutal person som innførte kristendommen med sverd i hånd. I hvert fall har han fått æren for det, selv om det fantes kristne munker i Norge lenge før Olavs tid – og selv om åsatrua overlevde i beste velgående i deler av landet til langt opp i nyere tid, noe funn av utskårne husguder vitner om.

Det er mytene som oppsto etter Olavs død, som ga ham helgenstatus. Han ble gravlagt på bredden av Nidelven, der Nidarosdomen står i dag, og det sies at da liket ble gravd opp året etter, hadde negler og hår grodd. Det var medvirkende til at Olav Haraldsson deretter ble gjort til helgen, og i katolske land omtales som St. Olav.

Etter at Nidarosdomen var reist til Olavs ære, ble hans legeme oppbevart i en kiste bak høyalteret. Senere ble det laget et stort sølvskrin – Olavsskrinet – der beinrestene ble lagt, og dette sto på høyalteret i 500 år. Etter reformasjonen ble Olavsskrinet fjernet og sendt til Danmark, og antagelig smeltet om. Beinrestene ble gravlagt under kirkegulvet et sted, sannsynligvis under det som kalles Rotunden. Hans grav er ennå ikke funnet.

Olav den helliges betydning for Norge kan ikke overvurderes. Men det skyldes i bunn og grunn ikke det han gjorde mens han levde, men heller de mytene som oppsto etter hans død. Han var en krigerkonge fra tidlig middelalder, som etter sin død av komplekse grunner ble opphøyet til helgen.

Selv om mye rundt Olavs liv er gjemt i glemselens slør, kan ingen ta fra ham æren for å ha innført kristendommen til store deler av Norge, selv om det sett med dagens øyne skjedde på en særdeles brutal måte.

Uansett er Olavs liv og mytene om ham god nok grunn til å feire Olsok og heise flagget til ære for Norges evige konge.

 

Forhåndbestill Sir Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!