Høyrepolitikeren Afshan Rafiq fra Oslo har en visjon om skolen. I denne skolen skal det flerkulturelle brukes som den ressursen det er. Samtidig burde hun ha belyst hvorfor ikke denne forteffelige flerkulturen klarer å markere seg som noe positivt på egenhånd. Hvis alt var så såre vel ville alle satsingene i multikulturelle Groruddalen vært overflødige. Sannheten er at problemene tårner seg opp. Satsinger må til for å pynte litt på fasaden. Videre ønsker hun at elevene ved skolene skal utvikle en naturlig åpenhet og toleranse for andres bakgrunn. Sunn skepsis og avstandtagen for ting som bryter med ens eget syn ser ut til å ønskes fjernet fra samfunnet. Afshan Rafiq fortsetter med sine drømmer: Hun ønsker et samfunn uten motsetninger. Er det underkastelse hun kjemper for?

Visjonen må være en skole der det flerkulturelle brukes som den store ressursen det er, der elevene utvikler naturlig åpenhet og toleranse for andres bakgrunn, tro og kultur. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, fremmedfrykt, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn der ingen faller utenfor. Bare slik kan vi skape et samfunn som inkluderer alle!

Er dette utkastet til Det nye Norges trosbekjennelse?

(Kommentar/debatt-artikkel i Akers Avis Groruddalen 24. august 2016)2016-08-24 20.38.31

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629