kvinner_brenning.gunnerusbiblioteket

Billedtekst: Heksebrenning, fra boken Historie der Martelaren, 1657. Vi er ikke der hvor galger blir reist og bål bygget, men det går an å få assosiasjoner til hekseprosessene når man ser den systematiske jakten på Sylvi Listhaug. Fremstillingen av henne går i demonisk retning. Hun «påvirker» folk. Det var akkurat det man sa om heksene. I et demokrati forutsettes det at man kan gjøre seg opp en mening selv, men mediene og politikerkasten har funnet ut at det kan de ikke. De må beskyttes. Det er begynnelsen på en ny formynderstat. Per Fugelli bruker samme teknikk i sine angrep. Man bærer brende til et bål.

 

Jeg er en av dem som velger å tro på våre journalister når de sier de ønsker å bo i et demokrati, at de liker en åpen og ærlig debatt, at de søker å forstå hva som skjer. Utfordringen er når det blir tydelig at de er låst inne i gitte forklaringsmodeller, og ikke kjenner andre svar enn de programmatiske . Det er som de bærer en tvangstrøye når de skal kommentere hvor de ønsker samfunnet skal gå. Dagens leder i Vårt Land er et lærestykke.

Temaet er hvordan vi kan bidra til et konstruktivt klima i integreringsdebatten, hvilket er nedlatende i seg selv, ettersom Vårt Land selvfølgelig har fasiten på det spørsmålet. Problemet er at de skisserer opp lite hyggelige scenarier dersom vi ikke følger deres mal, for det er den krasse tonen som skaper radikalisering:

ANNONSE

I flere andre land framstår disse konfliktene betydelig dypere og tonen hardere. Enkelte mener at de mer moderate innvandringskritikerne her hjemme – som Frp-ere – fungerer som en ventil. De målbærer frustrasjon og sinne over dagens innvandringspolitikk og det store flertall av selvgode politikere tilhører eliten.

Ventilteorien har noe for seg, men tar ikke høyde for at uttalelser som Listhaugs kan skape avstand og avmakt hos dem som blir omtalt på denne måten. Å antyde at noen kun er ute etter å «nyte» eller «bli båret på gullstol» kan bidra til å bryte ned respekten for en gruppe mennesker som fra før står uten tilhørighet i vårt samfunn. Når dette skjer, kan veien til dehumanisering og mobbing være kort. Og i siste instans bidra til radikalisering hos dem som er utsatt for det.

Det er altså Sylvi Listhaug og hennes likesinnede som skaper radikalisering. De årsakssammenhengene Vårt Land trekker opp er så uforståelige i en klassisk vestlig tradisjon at de må sees i lyset av tung ideologisk indoktrinering av relativt ny karakter. Det er det eneste som kan forklarer at de vi trodde ønsket seg fri meningsutveksling, nå legger ansvaret for terroristers handlinger på dem som argumenterer for at vi skal ha kontroll over hvem som skal ha adgang til riket.

For hva løsningen blir, når den muslimske terroren en gang kommer til Norge, er det ikke vanskelig å forutse. Ingen er, som lederen videre hevder: «tjent med et polarisert samfunn». Og når det er Listhaug som skaper polariseringen og dermed radikalisering, er vi selvfølgelig alle tjent med at Listhaug ikke lenger får komme med sine «kontroversielle uttalelser».

I et samfunn uten ånd, er det klart at svaret på terrorens opphav søkes i andre steder enn troen, men at det er Vårt Land som målbærer en slik ideologisk overbygning, sier litt om hvor langt vi er kommet. Utfordringen er at de tror de kjemper for en god sak, deres tro på Utopia gjør dem blinde i møte med de utfordringer Listhaug peker på. Få motstandere er mer krevende enn dem.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629