Norge er en nasjon av ukultiverte bygdetullinger, som okkuperer begge sider av rulletrappen; ikke aner hvordan en kø fungerer; skriver «NORWAY IS THE BEST! BTW: I’M FROM NORWAY!» under alle internasjonale artikler relatert til landet sitt; har en pizza laget av papp som nasjonalrett; og tenker som en kuflokk om stort sett alt.

Da jeg er en person som tar svenskevitser på alvor, kjenner jeg ikke til et annet vestlig land utenfor Norge enn vår idiotiska bror over kjølen hvor det oppfattes som normalt at politikere, journalister og samfunnsengasjerte fra alle hold danner samlet front mot grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Mobbens oppførsel i Hemsedal-saken er noe siviliserte borgere av dette landet bør finne sterkt urovekkende.

Den bryter med maktfordelingsprinsippet om at det er domstolene, og ikke dem selv, som er satt til å tolke bevisene og dømme i straffesaker. At saken er blitt gjenstand for en slik grad av offentlig spekulasjon, er meget uheldig for alle involverte parter.

ANNONSE

Den bryter med prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, og behandler dem frikjent for gjengvoldtekt som om de var dømt skyldige på dette tiltalepunktet.

Den bryter med respekt for privatlivets fred og statens voldsmonopol ved offentlig uthengning, hetsing og trusler rettet mot både de frikjente og lekdommerne i saken. Selv tidligere ordførere for vårt liksomkonservative parti oppfordrer til selvtekt og til at de frikjente skal «tas». (Det er ikke uten grunn at jeg i en periode, i en atferd som kunne minne noe om andre sesong av TV-serien Lost, hver andre time redigerte bort betegnelsen «konservativ» om Høyre på Wikipedia, bare for at endringen ble reversert igjen.)

Den mønstrer demonstrasjoner under paroler som: «Jeg tror deg!», med implikasjonen om at alle menn som blir anklaget for voldtekt er skyldige *ved default*. Noe så grunnleggende som distinksjonen mellom anklage og skyld synes å være visket helt ut i parolene, kronikkene, kommentarfeltene, sosiale medier og offentlige uttalelser.

Den begriper ikke at et forsvar av rettssikkerheten, og dermed også av prinsippet om at det er bedre at ni skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, ikke er det samme som et forsvar av gjengvoldtekt eller et angrep på en fornærmet i en straffesak.

Den forstår seg ganske enkelt ikke på hvordan en rettsstat fungerer.

Tolkning av bevisene

Undertegnede tvinges beklageligvis til å gå inn i sakens detaljer selv, fordi alle andre (inkludert stortings- og regjeringspolitikere) gjør det, og i prosessen bare virker lystne på å presentere indisiene for skyld.

Om det først er mobben som skal dømme, noe som aldri skulle ha vært tilfellet til å begynne med, så bør denne i det minste gjøre seg kjent med usikkerhetsmomentene.

Det er, som jeg tidligere har understreket, bedre å tillegge usikkerhetsmomentene større vekt enn momentene som peker mot skyld. Det fordi det er et fornuftig kompromiss at skyldige går fri i ny og ne, slik at uskyldige nesten bestandig kan gjøre det.

La oss så se på disse momentene for tvil, som selvsagt er uhyre underrapportert i det offentlige rom. Ha under gjennomgangen av disse det ofte nevnte beviset om at jenta ble båret som en potetsekk til campingvognen – der samleiet ble gjennomført – i bakhodet:

i) Jenta ble frivillig med til nachspiel (på en hytte) med de tre mennene. Jenta konsumerte der det ulovlige narkotiske stoffet ecstasy (MDMA) frivillig. Hun fikk også i seg kokain, men husker angivelig ikke hvordan dette skjedde, i likhet med store deler av kvelden.

ii) Jenta hadde telefonisk kontakt i tidsrommet for samleiet i campingvognen – da hun sendte flere meldinger på snapchat – noe som styrker mennenes forklaring om at hun var aktiv under dette.

iii) Kokain og ecstasy (MDMA) er kjent for å ha en svært oppkvikkende fremfor sløvende virkning, noe som virker konsistent med mennenes forklaring av jenta som aktiv i campingvognen. Det kan forresten ta en viss tid før peak-effekten av stoffene slår inn.

iv) Bilder av jenta under den seksuelle aktiviteten er igjen konsistent med mennenes forklaring om at hun var aktiv under denne. På ett av bildene utfører hun aktivt oralsex med øynene åpne. Jenta husker selv å ha utført oralsex etter forespørsel.

v) Jenta sier selv at hun ikke ble tvunget til noe fysisk. Hun påstod under politiavhør at hun hadde sagt nei til sex, men husket ikke dette da det ble tatt opp igjen under ankeforhandlingen.

vi) Mennene hevder at hun oppførte seg normalt, holdt normale samtaler, og selv var klar på at hun ønsket sex i tidsrommet for samleiet. De oppfattet med andre ord ikke at hun var i en tilstand uegnet for sex.

Hvorfor er det så vanskelig å ta med disse punktene i dekningen av saken? Og hvorfor de gjentatte ubeviste påstander om at jenta ble dopet ned?

Det er konsensus om at mennene opptrådde sterkt uansvarlig. Det er også konsensus om at jenta ikke var i en tilstand egnet for sex. Forklaringen hennes sett under ett blir ansett som troverdig. (Fremdeles hviler dog bevisbyrden i en rettsprosess hos den som anklager, og ikke hos den anklagede. At man fastholder på det prinsippet, er ikke ensbetydende med å mistro jenta, eller beskylde vedkommende for løgn.)

Hva meddommerne som frikjente mennene for tiltalepunktet om gjengvoldtekt har lagt vekt på, er usikkerhetsmomentene (se punktene overfor) vedrørende hvorvidt disse var tilstrekkelig klar over hennes tilstand på tidspunktet.

Flere indisier peker mot at rusmidlene kan ha gjort henne *tilsynelatende aktiv* i campingvognen, uten at hun virkelig hadde særlig kontroll over seg selv. Hennes black out gjør det vanskelig å gjenkalle egen oppførsel, annet enn i bruddstykker, men hun husker som nevnt altså å ha utført oralsex etter å ha blitt bedt om det.

Et annet prinsipielt spørsmål melder seg: Om en sterkt beruset mann og en sterkt beruset kvinne utfører seksuelle handlinger på hverandre, skal da mannen behandles som en ansvarlig voldtektsmann, mens kvinnen som et uansvarlig offer?

Som konservativ – som tror på forholdsvis tradisjonelle kjønnsroller – tror jeg at mannen har et større ansvar for å ivareta kvinnens sikkerhet enn vice versa, men dilemmaet setter det liberale hylekoret mot dommen, som samtidig hevder å tro på full likebehandling av kjønnene, i en merkverdig posisjon.

Domstolen har nå uansett frikjent mennene for gjengvoldtekt, og de bør således behandles deretter. Det er heller ingenting ved dommen som tilsier at jentas versjon ikke er sannferdig.

Dommen kan leses i sin helhet på Lovdata.

Lesere bes om å unnlate bruk av navn på noen av partene i saken. Det anbefales også å unngå skråsikre konklusjoner på grunnlag av spekulasjon.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629