ho-ge-sa

En rapport fra Tysklands innenriksdepartement viser at tysk politi i 2015 mottok 23.000 anmeldelser av politisk motivert kriminalitet, skriver Bergens Tidende. Det er en økning på 35 % sammenlignet med året før, og innenriksminister Thomas de Maizière snakker om en voldseksplosjon.

De fleste sakene har høyre­ekstreme motiver og dreier seg om spredning av propaganda, oppmuntring til hat eller vold mot flyktninger, hærverk og ildspåsettelser av asylsentre. I fjor ble det i alt registrert 1031 angrep mot flyktningsentre.

Finansminister Wolfgang Schäuble sier dette i en kommentar:

- Det er på alle måter motbydelige saker, hvor grupper av bøller sprer skrekk og redsel ved å overfalle svake mennesker som har flyktet fra krig og vold.

Statsråden har naturligvis rett i at det er take om motbydeligheter – juridisk og moralsk. Denslags skal straffes og fordømmes.

Men politikkens oppgave er hverken å opptre som domstol eller moralsk autoritet. Dens oppgave er å administrere samfunnet på en måte som forhindrer problemer, og da har den lite annet valg enn å se en smule sosiologisk på saken i tillegg. Å bestrebe seg på å fortelle hele sannheten skader heller ikke.

ANNONSE

For faktum er at den tyske regjeringens politikk i praksis er konfliktskapende. Og grunnen er ikke bare at innfødte tyskere må dele samfunnskaken med utlendinger. Det skyldes også at disse ikke nødvendigvis anses som verdig trengende, samt at tyskerne som betaler prisen i form av hardere konkurranse om nødvendige sosiale goder, kanskje er det i like stor grad. Skal ikke de som befinner seg nederst på rangstigen ha noen fordeler av å bo i sitt eget land? I så fall legger man til rette for konflikt.

Og har nå Schäuble nødvendigvis rett i at det er krig alle har flyktet fra, eller at det er tale om svake personer? Man skulle tro at tiden for denslags tøvete fraser var forbi når selv EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans har erkjent at et flertall er økonomiske flyktninger, og enhver kan se at det ikke er svakhet som kjennetegner dem som forserer grensegjerder, tar risikoer, betaler kriminelle i dyre dommer eller antaster kvinner i natten.

Det juridiske ansvaret for ildspåsettelse ved et asylmottak påhviler altså ugjerningsmannen. Men regjeringen er ikke uten politisk ansvar for at det begås et visst antall slike ugjerninger, når fenomenet langt på vei fremstår som et resultat av sosiologiske lovmessigheter.

Om Schäuble har lyst til at regjeringen skal bli gjenvalgt, kan han gjøre to ting: fortelle ubehagelige sannheter, og ta ansvar. Folks appetitt på denslags kvaliteter er økende.

 

Bergens Tidende

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629