Erna-Solberg4-560x423

I en periode hvor de europeiske statene er i ferd med å ta tilbake politisk makt som av manglende åndsnærværelse er gitt bort til Brussel, slutter den norske regjeringen rekkene bak Angela Merkel som en av EU-sentralismens mest trofaste støttespillere.

EU er nemlig i ferd med å utarbeide et nytt asylsystem, som innebærer at asylsøkere skal fordeles mellom europeiske land ved fremtidige “migrasjonskriser”.

Planen er nå til analyse hos regjeringen.

– Vi er villige til å vurdere det, sier Erna Solberg (H) uten å ville konkludere ennå om forslaget til bindende kvoter.

– Om det bør være en frivillig mekanisme eller en fast fordeling, har vi ikke tatt stilling til ennå. Men at man lager en mekanisme som trer inn om det trengs, det er i tråd med de prinsippene vi har signalisert, sier hun til NTB.

Mekanismen opphever i praksis de enkelte landenes utlendingspolitikk, og overlater fordelingen av asylsøkere til en formel utarbeidet av teknokrater, og den som måtte si nei til kvoten, er ikke lenger å anse som en suveren stat, men som en slags forbryter som kan bøtelegges.

ANNONSE

Andre ser bøteleggingen som “muligheter”:

Land som ikke ønsker å ta imot noen, får imidlertid mulighet til å betale seg svært dyrt ut av det.

Erna Solberg ser ut til å legge stor vekt på verbal enighet EU-statene i mellom, og forholder seg simpelthen passivt aksepterende til denne:

Asyl og innvandring er vanskelig i EU, og prosessen rundt nye Dublin blir hard. Men når unionen en gang blir enig, konstaterer Solberg at det er et «take it or leave it» for Norge.

– Da må vi forholde oss til systemet som det blir, sier statsministeren.

Statsministerens ikke altfor briljante logikk er at man ved å si nei til EUs kvoter, ikke kan sende asylanter tilbake til førstelandet – hvorfra de altså kan kvotefordeles til Norge.

Hun ser derfor ut til å ville velge en ordnet invasjon istedenfor en uordnet. Hun mener, sannsynligvis uten noe som helst grunnlag, at den uordnede

vil resultere i flere asylsøkere til Norge så lenge vi ikke samtidig sier opp både flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Så hvorfor ikke gjøre det, da?

Ernas tilnærming til samtidens viktigste politiske spørsmål er i praksis redusert til administrativ saksbehandling. Det er betenkelig av flere grunner.

For det første setter man sin lit til et fordelingssystem som all erfaring tilsier er dømt til å mislykkes. Man gjør seg i praksis til nyttig idiot for Merkel, som forsøker å kvitte seg med den varme poteten hun har lagt i sitt eget fang.

For det andre godtar man den stilltiende forutsetning at fremtidige “migrasjonskriser” er noe man kan fordele seg ut av. Det vitner om en total mangel på forståelse for de mekanismene som driver migrasjonen til Europa fra Afrika og Asia.

Det er kort sagt i strid med empirien, i strid med den beste analysen, og i strid med landets suverenitet. Ikke akkurat noen imponerende attest for en regjering, som ser ut til å ville konkurrere om å bli blant de siste som forstår at EU-sentralismens tid er forbi.

 

NTB/VG

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629