I sine hittil siste anstrengelser med sikte på å ta ned Sylvi Listhaugs aktverdighet, gjør VG et forsøk på å assosiere henne med noe som er ment å oppfattes som kristenfanatisme.

Statsråden har nemlig takket ja til en invitasjon til å snakke om integreringspolitikk under arrangementet «Jesus helbreder i dag», som var stelt i stand av personer som er kristne på en noe mer intens måte enn det gjennomsnittlige statskirkemedlem.

Som integreringsminister i et land som også mottar mange kristne innvandrere, kunne man kanskje si at dette var hennes fordømte plikt:

Representanter for flere hundre innvandrermenigheter var invitert til konferansen, og Listhaug fikk hilse på alle.

Opptredenen har ikke desto mindre resultert i alle tiders sjanse til å portrettere Listhaug som Norges svar på Sarah Palin – i det hele tatt et uforskammet medlem av den fæle kristne høyresiden. En av arrangementets hovedpersoner var nemlig ekstra fæl:

ANNONSE

Den selverklærte apostelen Guillermo Maldonado hevder han praktiserer helbredelser og demonutdrivelser. […]

I tre dager er den påståtte apostelen i Norge under påskudd for å helbrede og utføre mirakler, akkompagnert av fengende lovsang og latinamerikanske rytmer.

For den antikristne er dette virkelig gefundenes Fressen – en Hans Bratterud på speed som kan selge masse aviser (dere yngre får google). Og best av alt: Han går i forbønn for Listhaug, som dertil kan fotograferes idet hun taler foran et kors på størrelse med en middels toromsleilighet. Hva gir du meg?

VG gjør ikke noe stort nummer ut av det med helbredelsene. Det dreier seg kanskje simpelthen om bønn? Det duger ikke som exhibit 1A.

Demonutdrivelsene gir noe større spillerom. Eksorsisme er tross alt fremstilt som årntli’ dritskumle saker i populærkulturen, til tross for at det i virkeligheten ikke er noe annet enn liturgi, som i sin alminneligste variant gjøres rutinemessig ved alminnelige dåpsseremonier.

Den norske kirken kjenner vel knapt sitt eget læregrunnlag lenger, men i den katolske er man forholdsvis klar på at djevelen i følge teologien eksisterer, at den er opphav til det onde, at det behøves anstrengelse for å holde den på avstand, og at dåpen tjener til å frigjøre barnet fra arvesynden – et ord ingen prest nord for femtiende breddegrad har tatt i sin munn i de flestes levetid, gitt at man ikke lenger prøver å hjelpe noen til å bli bedre mennesker, men heller akseptere seg selv som man er.

Greia er at Maldonado tilbyr kombinasjonen av eksorsisme og sex. For på det seksuelle området viser Maldonado totalt fravær av en løssluppenhet som i våre dager har status som sekulært sakrament, og gjør seg med det til en førsteklasses kilde til sekulær moralisering:

Hjemme i Florida praktiserer Maldonado blant annet påståtte masseutdrivelser av homofilidemoner, onanidemoner, pornografidemoner, abort og seksuelle fantasier.

Det kan diskuteres hvor sympatisk det er å bruke megafonen til å fremstille homofili som djevelens verk, men det er altså en forholdsvis mainstream oppfatning over store deler av verden, om enn kristne ikke så ofte anser seksuell løssluppenhet som den verste blant synder – og synd er noe alle i tråd med tradisjonell kristen tenkning generelt er skyldige i, og som man først og fremst må prøve å unngå selv, snarere enn å raljere over andre.

Heldigvis er det frivillig å tilhøre Maldonados tilhengerskare, og såvidt vites har han ikke kastet homofile i døden fra taket av høye bygninger. Men i sin krysseksaminering argumenterer VG for et tiltalepunkt som nok er ment å ramme Listhaug midtskips: Hun går god for undergravingen av «norske verdier».

Det er ikke lenge siden Listhaug sa til Aftenposten at det er uakseptabelt at religiøse organisasjoner i Norge inviterer personer som undergraver norske verdier. Det var i kjølvannet av at Islam Net hadde invitert en svært omstridt imam i påsken. […]

– Er ikke du med på å legitimere Maldonados holdninger ved å bli med på dette arrangementet?

At eksempelvis onani er en spesifikk norsk verdi kommer kanskje som en overraskelse på noen, og man spør seg jo hvordan akkurat denne verdien skal formidles – noe man gjerne har for vane å gjøre med verdier (eller hadde, i alle fall). Tradisjonelt har man kanskje sett på saken som et utslag av noe mer instinktive tilbøyeligheter, og andre noe mindre uskyldige former for instinkter – som drapsinstinkter – bekjempes gjerne med det man pleide å kalle verdier. Man kan kanskje anse toleranse for et instinkt som en verdi, men hva ligger egentlig bak opphøyelsen av selve instinktet til en verdi? Er det blitt en slags sekulær synd å ha en og annen seksuell hemning?

Ministeren er jo ikke akkurat blant dem som lett lar seg vippe av pinnen, og hun avviser naturligvis insinuasjonen, som stilltiende forutsetter at en folkevalgt politiker må foreta en slags ideologisk renhetstest av personene hun omgås, for ikke å la seg selv og andre besmitte.

Det er ikke desto mindre en form for demonutdrivelse VG også prøver på. Hvem er egentlig den største eksorsisten her?

 

VG

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629