Nytt

Nordmenn kan trygt besøke Liseberg og andre attraksjoner sier Göteborgs «byrådsleder», sosialdemokraten Ann-Sofie Hermansson. Drapene og problemene vi har lest om i det siste er et klasseproblem som en vanlig turist ikke vil se noe til hevder hun. Klasseproblem? Ja, for det som skjer i Sverige har selvsagt ikke noe med den store innvandringen å gjøre.

Byregjeringsleder Raymond Johansen har den siste tiden hatt et akutt behov for å snakke om hva som helst annet enn det han har blitt intervjuet om. Derfor tror jeg han satte pris på å treffe sin svenske kollega fra byen som er bedre kjent for radiobiler enn kommunale luksusbiler. Aftenposten skal ha hederlig omtale for sin serie med saker fra Göteborg den siste tiden. De har fortalt om  24 uoppklarte drap som knyttes til den lokale bandekrigen, de har fortalt om 130 fremmedkrigere i Syria som er rekruttert fra seks av byens forsteder.

 

31991muslim_gang_large

Det skal gjøres plass til flere.

Hermansson konkluderer; Vi har vært for naive. No shit Einstein.

Hun forteller en interessert lyttende Raymond Johansen hva Oslo må gjøre for ikke å havne i samme situasjonen, og er full av gode tips og råd som hun og hennes forgjengere aldri selv har fulgt. Nå tar de situasjonen på største alvor.

Dette handler om utdannelse, arbeid, sosial rettferdighet og at ungdommene må føle seg som en del av samfunnet. Hvis de ikke gjør det, vil de søke fellesskap andre steder. De har ikke jobb og har foreldre som heller ikke har arbeid. Kanskje kjenner de ingen voksne som har en jobb. Noen av disse områdene kan bli som en stat i staten. Det vil vi unngå, og vi har stort fokus på å endre denne situasjonen.

Hvis det ikke hjelper på statistikken at Hermansson tar til orde for sosial rettferdighet, må man ty til sterkere og mer radikale grep. For hva er det, rent konkret, byregjeringssjefen i Göteborg tar til orde for? Hva er løsningen hennes på byens store problemer? Klasseproblemene? La oss ta et steg tilbake.

Da strømmen av flytninger var som størst i fjor høst mente UDI at de største byene skulle legge til rette for brakkeleire for 3000 asylsøkere. I Oslo tittet UDI på en tomt i Groruddalen. Da våknet Arbeiderpartiet og Jan Bøhler gikk hardt ut. Han mente store asylmottak ikke måtte legges «i områder hvor en høy andel har minoritetsbakgrunn fra før». Det kan med andre ord bli for mye mangfold på en gang. Derfor fikk vi diskusjonen om store asylmottak i Oslo vest, og mange hadde mye moro med de stakkars sjelene på Montebello som våknet med nyheten om at de kunne få 1000 nye naboer. Folk på Røa fikk også gjennomgå da noen våget å protestere mot byrådets forslaget om å bygge et digert asylmottak ved siden av en barneskole og en kirke.

Det ble ikke noe asylmottak på Voksenjordet og det kommer ikke 1000 asylsøkere til Montebello. Det kommer kanskje 20. At byrådet med AP i spissen var så tydelige på at de ikke ønsket ett stort asylmottak på 3000 personer kan isolert sett sies å være et sympatisk standpunkt, men hva er verst? Ett med 3000 asylsøkere eller tre med 1000?

Tilbake til Göteborg hvor de ifølge Sosialdemokraten Ann-Sofie Hermansson har vært for naive. Hold deg fast:

Til de nye flyktningene bygger vi midlertidige boliger i andre bydeler med lav innvandrerandel. Det er ikke alltid like populært for dem som bor der fra før.

Ikke alltid? Som i «noen ganger er det populært, andre ganger ikke», eller er «ikke alltid like populært» den politisk korrekte betegnelsen for asylmottak som settes i brann? Så kommer det geniale grepet som en gang for alle viser at det er slutt på den naive tilnærmingen til byens store innvandrings- og voldsproblemer:

Byen skal sette opp prefabrikkerte bygg for 3000 flyktninger på 12 steder i seks bydeler.

Husene har en planlagt levetid på 15–20 år. Er det jeg som ikke skjønner norsk? Misforstår jeg? De kan da ikke på fullt alvor mene at de skal sette opp 12 gigantiske asylmottak seks forskjellige steder i byen som et ledd i kampen mot radikalisering?

Planlegger Göteborg for 36.000 asylsøkere? Det kan se slik ut. Aftenpostens journalist lar denne problemstillingen ligge og stiller heller Hermansson 1 kronesspørsmålet:

Hvilke råd kan du gi til Oslo og byrådsleder Raymond Johansen?

– Det viktige må være at ungdom må føle seg som en del av samfunnet og ikke falle utenfor. Her må alle gode krefter bidra, politiet, kommunen, organisasjoner og næringslivet. I bydelen Angered har næringslivet engasjert seg spesielt, de møter utsatte ungdommer med respekt, gir dem håp og muligheter, de får troen på seg selv og vil gjøre en innsats, sier ordfører Ann-Sofie Hermansson

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det viktigste er selvsagt hva «vi» kan gjøre for «dem». Tanken på at det må stilles krav til nye innvandrere ser ikke ut til å streife henne et sekund. Dessuten er det påfallende hvordan Raymond Johansen, Ann-Sofie Hermansson og journalisten unnlater å nevne elefanten i rommet. Skal Oslo unngå å havne i samme situasjon som Göteborg kan ikke Norge føre en like naiv innvandrings- og integreringspolitikk som våre svenske venner. Så enkelt, og så vanskelig er det. Det tror jeg Raymond har forstått, men det forhindrer ham ikke i å opprette Oslos første integreringsmottak, midt i byen. 180 asylsøkere er ikke 1000 og ikke 3000.

Nå er det bare å krysse fingrene for at demningen som forhindre flyktningetsunamien i å fosse nordover gjennom Europa holder.