I forrige uke var det i Trondheim samlet 200 lærere til en temadag om flyktningkrisen. Samlingen fant sted på Charlottenlund videregående skole som er en del av NTNUs nye satsing på såkalte universitetsskoler. Samlingen var et samarbeid mellom NTNU og ulike fagnettverk blant lærere i de to trøndelagsfylkene.

På samlingen fikk lærerne faglig påfyll om spørsmål knyttet til flerkulturelle klasserom.

Det er første gang man har arrangert en hel dag med et aktuelt tema, og lærerne virket fornøyde.

Lærerne Rønnaug Aune og Annikken Saxevik fra henholdsvis Verdal videregående skole og Ole Vig videregående skole forteller at de har hatt stort utbytte av det faglige påfyllet. Når UA møter dem har de vært på to foredrag.

– Det hjelper veldig at det er en hel dag som er satt av, for vi har ikke tid til å sette oss ned og fordype oss i et emne til daglig, sier Aune.

– Man får jo med seg mye om flyktningkrisen gjennom media, men når forskningen blir framlagt og emnet blir tematisert gjennom en hel dag, er det lettere å ta med seg ting som kan brukes i undervisningen, sier Saxevik.

Åtte NTNU-forskere holdt foredrag under temadagen. Det er kanskje litt vågalt å skrive om slagside når man selv ikke var til stede, men Universitetsavisas sammendrag av foredragene gir en begredelig pekepinn om temavalg og vinkling.

De to foredragene som gikk i plenum ble holdt av professor Berit Berg fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og professor Indra De Soysa fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap. De snakket om henholdsvis globale, nasjonale og lokale utfordringer som følge av flyktningekrisen, og om irrasjonell frykt.

ANNONSE

Etter lunsj fulgte parallelle sesjoner der professor Tore Tingvold Petersen fra Institutt for historiske studier blant annet snakket om Midtøsten etter første verdenskrig, framveksten av islamsk fundamentalisme og den arabiske våren. Professor Ulrika Mårtensson fra Institutt for filosofi og religionsvitenskap snakket om religiøst mangfold i Syria, Irak og Norge, mens førsteamanuensis Jo Jakobsen fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap snakket om hvilke konsekvenser krigen i Syria har for Norge, Europa og verden.

Stipendiat Ragne Øwre Thorshaug ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning tok for seg migrasjon, mobilitet og hverdagsliv på norske asylmottak, og førsteamanuensis Lorenzo Cañás Bottos fra Sosialantropologisk institutt sammenlignet dagens flyktningekrise med tidligere massemigrasjoner.

Psykolog Katrin Glatz Brubakk fra Psykologisk institutt holdt en forelesning med innblikk i hvilke erfaringer mange av flyktningene kommer med og hvordan dette påvirker hvordan de fungerer. Næringspolitisk leder Børge Beisvåg i Næringsforeningen i Trondheimsregionen snakket om hvordan næringslivet kan bidra til integrering av flyktninger.

Irrasjonell frykt nevnes innledningsvis og til slutt hvordan næringslivet kan bidra til integrering av flyktninger.

Framveksten av islamsk fundamentalisme og den arabiske våren nevnes i samme åndedrag. Men ble lærerne fortalt noe om at islamsk fundamentalisme er en 1400 år gammel vinter – og at ingen arabisk vår kan døyve denne fundamentalismen?

Den islamske fundamentalismen krever politistater og sterke virkemidler for å holdes i sjakk – den blomstrer om den gis frihet og vårlige dufter. Man må kanskje være nordmann, oppfostra på oljepenger og aldri sett krig og ondskap på nært hold, for å tro at islamsk fundamentalisme stoppes med dialog og selvtukting.

Og hva sa professor Ulrika Mårtensson om religiøst mangfold i Syria og Irak? Sa hun at det som måtte være igjen av religiøst mangfold er noen få kristne menigheter som den islamske invasjonen enda ikke helt har klart å ta knekken på?

Fikk lærerne forsterket troen på at alt som går galt med integreringen er vår egen skyld? Ble assimilering nevnt som en mulig utveg? Eller ble det lagt vekt på å legge til rette? Legge til rette for jobb, legge til rette for utdanning, legge til rette for boliger, legge til rette for samfunnskunnskap, legge til rette for norskopplæring, likestilling og ytringsfrihet? Ja, for det er alles jobb – også de som aldri ble spurt – å legge til rette for at det kommer flest mulig mennesker som er svært ulik oss selv til dette landet som en gang var vårt.

Norge avnorskes på alle fronter, og temadagen på Charlottenlund videregående skole var antakelig bare en bekreftelse på at denne triste prosessen er i rute.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629