Tavle

Siden jeg har jobbet flest år, av min «lærergjerning» ved Oslo Øst skoler kan jeg si at man blir fort utbrent i den flerkulturelle skolen – og søker seg videre til «hvite» skoler eller begynner med noe annet. Mange lærere holder koken forbausende bra – mens andre igjen for lengst skulle ha funnet seg annet å gjøre. Så har man de totalt ukvalifiserte – som det finnes alt for mange av etter min mening. Blant dem assistenter og morsmålslærere med en eneste kvalifikasjon: de har en viss etnisk bakgrunn, og kan snakke et språk – men flere er praktisk talt analfabeter etter Norsk standard. Jepp – jeg overdriver ikke.

Har for øvrig hatt kollegaer med Kontaktlæreransvar i tredje klasse (Klassestyrer) hvis kompetanse var å ha ledet kor-undervisningen ved en obskur Gospel inspirert menighet frekventert hovedsakelig av mennesker med afrikansk opprinnelse. Jeg kan fortelle at det gikk meget meget dårlig for elevene. Og læreren – totalt psykisk sammenbrudd. Utrolig – hvor mange slike anekdotiske historier jeg har å by på fra Oslo Øst skoler om ukvalifiserte lærere.

Denne sære blandingen i personalet er ikke motiverende i lengden da personer som ansettelses-messig sett skulle tatt sin bit av planlegging med videre – ikke er kompetente til det, eller umotiverte. Man sitter med det på egen hånd hvis man er ambisiøs på elevenes vegne..

Ved flerkulturelle skoler henger man alltid bakpå – grunnet at mye tid går med til andre ting enn undervisningen: evige kontaktmøter mellom visse foreldre/tolk/barnevernet mv og uendelige mengder brev og skriverier for å dokumentere oppfølging av elever, søke om spesialundervisning osv. Leder lett til konstant dårlig samvittighet da man ikke rekker over alt – og man vet man kan gjøre bedre. Obs – holdt på å glemme alle de daglige konflikter elevene imellom, bråk i timene, friminutt, før og etter skolen – og i fritiden. Timer av elevenes undervisningstid kan forsvinne hver uke. Og man blir psykisk sliten etter en «dårlig» uke preget av konflikter.

Kontaktlærere har for øvrig en tilmålt tid til rådighet til alle oppgavene ens egen klasse byr på – tid man selv skal disponere. Har man 5 elever i en klasse med spesielle behov og/eller er utagerende får man ikke 1 time ekstra til alt papirarbeidet: møter, oppfølging, søknader, kontaktmøte med foresatte, tilpassede lekseplaner grunnet egne bøker valgt for å matche elevens evner og forutsetninger osv – i det uendelige. Enten sitter man lange kvelder – slik veldig mange gjør – eller det går utover planlegging av undervisningen, etterarbeid og faglig oppfølging. Saker som skolen kan bli saksøkt for – prioriteres først: for eksempel foreldre som har med seg en advokat. Da pålegger rektor stram oppfølging. (Heldigvis er det mange foreldre uten kunnskap om hva de har krav på ved flerkulturelle skoler – og de «nedprioriteres» i den store sammenheng. Kynisk – men sant. Slik fungerer det i praksis.)

På toppen av det er det sjelden hverdagens virkelighet politikere eller skoleledere beskriver i sine festtaler eller partiprogrammer når problemene skal løses. De blir en slags overordnede som feier bort og bagatelliserer ansattes kompetente analyser hvor problemene ligger. Umotiverende. Glem heller ikke kultur-relativistene som er et kjennetegn ved ansatte på flerkulturelle skoler: vi må forstå foreldrene som tar med barna til landet de flyktet fra på 4 mnd ferie – ikke fordømme dem osv osv. Fornuftige krav til foreldrene har i liten grad blitt stilt. Alltid bortforklaringer og forståelse.

Nylig kom et krav i Oslo skolen: null toleranse mot ureglementert fravær. Årsak – fremmedspråklige elever (vanlig siden 90-tallet) har vært borte lang perioder av gangen. Skaper store administrative og pedagogiske problemer – de blir kort sagt tapere. Men det tør ingen politiker/rektor si høyt. Eller lærere – New Public Management forbyr åpne diskusjoner – tjenestevei skal følges. Forbudet rammer derfor uforholdsmessig Norske elever hvis foreldre i stor grad ville fulgt opp med leksene hvis de håpefulle skulle være borte for eksempel i forbindelse med en idretts samling en langhelg. Uansett er dette en vurdering som den enkelte (faglærte) Kontaktlærer kunne tatt ansvar for – i samråd med faglærere. Niks – nå skal alle lide for tidlige unnfallenhet blant politikere og skoleledere.

Løsning? Finnes ikke i det praktiske liv – da antallet fremmedspråklige elever øker så raskt at Oslo hverken har nok kompetente lærere eller ressurser til å snu utvikling. Selv ikke klasserom har man. Oslo bygger klasserom i stor takt med lånte penger – 2 klasserom må bygges ukentlig i årevis framover for å dekke behovet. For perioden 2013 t.o.m. 2017 låner byen ca 17 milliarder bare til å bygge skoler. (Hvis jeg husker rett.) Det er bare en begynnelse.

Teoretisk sett kunne mindre klasser (dvs høyere lærertetthet), ledet av lærere med lærerutdannelse, og dyktige medhjelpere (dvs faglig kompetanse – ikke etnisitet) snudd utviklingen – men som vi ser er det i dag større klasser enn før, lavere lærertetthet – og fler og fler ufaglærte personer i skolen. Spesielt på Aktivitets skolen (AKS) – tidligere SFO er det svært mange ufaglærte/inkompetente medarbeidere – norske som innvandrere. Svært uheldig med tanke på øket krav til voksen/pedagogisk styrte aktiviteter med krav om læringsmål (målstyring er Nirvana) – etter at SFO ordningen ble erstattet med AKS

En annen sak – å opparbeide seg kompetanse om fremmedspråklige elever, pedagogisk tilrettelegging, kunnskap om hvordan møte foresatte fra andre kulturer med videre – tar lang tid. Jeg har besøkt og møtt lærere med såkalt Migrasjons pedagogikk ved små skoler flere steder i landet – og de har ikke peiling rett og slett. De lever i ensom uvitenhet om hvor lite de kan – som eneansvarlig på sin skole – for de fremmedspråklige elevene. Og til tross for gode intensjoner – gjøres det mye skade her. Norske kommuner har mistet sin selvråderett med asylmottak – gjennom trikset med desentraliserte mottak. Dermed vil fler og fler skoler møte problemer med å ta imot barn, og kommunisere med foresatte, fra helt annerledes kulturer: og de vil ofte mislykkes med opplæring/integrering. Skolen som helhet og elevene vil bli påvirket negativt. Problemene disse små lokale skolene ikke klarer å løse vil forplante seg videre – generasjoner framover.

Enhetsskolen er dermed en illusjon – noe den etter min mening har vært siden tidlig 90 tallet. Men fra å være et storby fenomen – er det nå et lokalt problem fler og fler steder i Norge. Oslo skolen med mange fremmedspråklige elever er nærmest i fritt fall – til tross fra kreative motargumenter. Og garantert mange andre steder i landet.

Rekrutteringen til læreryrket faller selvfølgelig – jeg er ikke alene om å anbefale potensielle lærere om å tenke seg om. Selv de som er i praksis fra lærerhøyskolen. Svært mange kollegaer har uttrykt det samme under 4 øyne.

For å snu utviklingen er det bare en eneste farbar vei – kraftig reduksjon av innvandringen på alle plan, spesielt fra arabiske/muslimske/afrikanske land preget av analfabetisme og selvvalgt ønske om sosial segregering av religiøse grunner (Islam). Deretter for Norsk skole å hente seg inn gjennom en 10-20 års periode hvor lærerutdannelsen må revitaliseres ved å bli kvitt det venstreideologiske hegemoniet ved Høyskolene, innfør høye inntakskrav hos de samme, lærernes arbeidsoppgaver må revurderes (fokus på undervisning eller produksjon av dokumentasjon til byråkratene i skoleetaten – ved pause kan begge deler oppnås), høyere lønn til dyktige lærere/lavere til umotiverte. Innfør spesialskoler igjen – for å hjelpe elevene som skaper kaotiske forhold – og for å få ro i Norske klasserom. Styrk etterutdanningen for lærere – ikke hva lærerne ønsker men hva skolen trenger.

(Forby dessuten kusinegifte blant pakistanere spesielt – alle generelt. Forbausende ressurser går med i Oslo skolen/samfunnet til barn med fødsels skader grunnet inngifte. Bli kvitt ufaglærte assistenter og morsmålslærere. – og lærere. Still fornuftige krav til foresatte av fremmedspråklige elever – på lik linje med Norske foresatte. For å nevne noe.)

Innvandringspolitikken vil være avgjørende for fremtidens Norske skole. En pause må til. Ellers er det bare å flytte for dere som har barn – til et område hvor barna dine kan gå på en «hvit skole» – eller å spare til en privatskole. Hvis dere har råd.

Kommentar til Rundt grøten om lærermangel