Nytt

Mark Steyn sliter med å kommentere terroren i Brussel. Det som før var gode poeng, blir annerledes når defaitismen/appeasement og kynisme hånd i hånd, gjentar seg for hvert blodige angrep. Hvordan finner man ord som beskriver situasjonen?

The bloodbath in Brussels? As I said to Hugh Hewitt on a previous occasion, all the stories are different, and yet they’re all the same. And, alas, it becomes harder to mourn the dead when we never avenge them. No doubt that narcissist wanker who plays «Imagine» is already dragging his piano to the airport or the metro.*

Facebook og twitter er blitt plattformer for en bestemt form for sorg. For en bestemt type urbane unge er det ekte. Det er litt som Diana-effekten. Noen begynner og det bare vokser.

Politikerne gjentar at frykten ikke må vinne. Det skal bare et smell til på Place de la Bourse før frykten vinner.

Steyn forsøker seg med ironi. Hans språklige eleganse kan gjøre poengene litt vanskelige å oversette, men er enkelt fortalt at de døde kun kan tjene til å påminne oss om hvem de virkelige ofrene er: våre muslimer. For å sette det på spissen diskonteres morgendagens terrorangrep, det som ikke har funnet sted, men kommer. Dermed uttrykkes galskapen ved dagens system: Vi unnskylder på forhånd det som vil ramme oss.

A decade ago, I cited a Tim Blair reader’s unimproveable parody of all those dreary navel-gazing warnings that the actual deceased don’t matter except insofar as they portend a hypothetical attack against the real victims here:

British Muslims Fear Repercussions Over Tomorrow’s Train Bombing

Belgias innenriksminister Jan Jambon gav et intervju til CNN mandag, dagen før terroren. Men det er ikke bare Brussel og Belgia som ikke vil forstå. CNNs egen Hala Gorani har stått i flere dager på Place de la Bourse og forsøkt å finne ut hva som er galt med Belgia, men hun kan like gjerne vende spørsmålet mot seg selv og kollegene.

Jambon says the majority of young Muslims are well integrated into Belgian society, but admits his government has more to do to make some feel «at home» in their own country, given that a sense of alienation can leave them open to the threat of radicalization.

«We’re talking about third- and fourth-generation [immigrants]; these youngsters are born in Belgium, even their fathers and mothers are born in Belgium, and still they are open for these kind of messages. This is not normal — in the U.S., the second generation was the President; here, the fourth generation is an IS fighter — so that is really something we have to work on.»

Gorani later som hun leter etter svar, men hver gang noen har antydet hvor problemene ligger, har hun begynt å snakke om noe annet. Det er en omvendt tampen brenner. Hver gang det begynner å lukte svidd, trekker CNN følehornene til seg. Slik fordummes seerne, eller: De brutaliseres og blir kyniske.

Alle bebreidelsene om at vi ikke har gjort nok for å integrere «dem», betyr at ofrene for terroren indirekte er skyld i det som skjedde. Det er den ultimate selvfornedrelse.

As I said, he gave that interview on Monday – the day before the attacks. So «British Muslims Fear Repercussions Over Tomorrow’s Train Bombing» is now joined by «Belgian Cabinet Minister Says Tomorrow’s Train Bombing Is All Our Fault».

So «we» have to work on it. That means you, the Flemish frequent flyer poking your head up from the rubble at the airport concourse. And you, the Walloon strap-hanger blinking into the dust and chaos and wondering where the lower part of your left leg went. You are going to «have to work on» it, harder and harder and harder.

Det er forståelig at Steyn gripes av sort humor, melankoli og simpelthen mangler ord.

Sikkerhet?

Det snakkes om skjerpet sikkerhet på flyplassene. Israelerne sier det flyr delegasjoner inn hver eneste dag som vil lære sikkerhet av dem. På Tel Aviv-flyplassen er det 11 sikkerhetssperringer. Israelerne forstår hvorfor de er der. Men Belgia? Med NATO og EU-hovedkvarterene? Vil disse dignitærene og hæren av byråkrater godta et slikt regime? Eller vil det bli mer – ja, nettopp – segregering? Egne soner og filer for VIPs? Sannsynligvis.

Plebsen må stå der med skoene i hendene. Body scanners blir obligatorisk. Men så er det de ekstra problemene: Muslimer kommer ikke til å godta body scanners. Hvordan løser man det?

Noe annet og mer fundamentalt er hva man gjør med sikkerheten utenfor de sikre sonene. Et eller annet sted begynner køen av usikrede. De er easy targets for den som vil dø.

Just how are they going to work on it? In Brussels, the terrorists blew up the area outside the secure zone. Which was entirely predictable. As I wrote six years ago:

The second thought that strikes you is that the ever-longer lines to get into the «secure» area are now the least secure area in America. Why not blow up the security line? You could kill as many people as on an airplane, and inflict more long-term economic damage. But don’t worry. The TSA has plans to expand the «secure» area, so the insecure perimeter will be somewhere else, with even more vulnerable people standing around waiting to get into it.

Clearly we need a secure zone outside the secure zone – maybe, say, outside the concourse. So everyone has to crowd on the sidewalk. And then when they blow that up we can move it back to the perimeter of the airport. And then…

Kynisme

Fortolkningen vi bruker på terror gjør at vi lar verden seile sin egen sjø: Vi hører ingenting om Boko Haram og bomber mot shia-moskeer i Saudi-Arabia eller Pakistan når terroren rammer Vesten. Det ville tvinge oss til å konfrontere hvem som bruker terror og hvorfor.

Politikerne snakker om at det er «krig», men nekter å si hvem fienden er. Hvordan kan man da vinne eller utkjempe noen krig overhodet. Man er gått over i defensiv modus, man er prisgitt fiendens utspill.

På toppen av det hele har våre medier frekkhet nok til å minne oss om at det er muslimer som lider mest under terror. Det er den ultimate avvæpning: Du skal ikke klage, for muslimene har det enda verre.

Ja, det stemmer, men når man bruker argumentet dagen etter fredag 13. november, slik VG gjorde, fungerer det som avvæpning, ikke som en påminnelse om hvem fienden er.

De som messer om at vi ikke må gi etter for frykten: Når vi ser på målene de velger, er det ikke en form for defaitisme å si at vi skal ta tilbake hverdagen? Hvor er det blitt av den?

Where’s the «safe space» against an enemy that wants to blow up everything? One year ago, after Copenhagen, I wrote:

I would like to ask Mr Cameron and Miss Thorning-Schmidt what’s their happy ending here? What’s their roadmap for fewer «acts of violence» in the years ahead? Or are they riding on a wing and a prayer that they can manage the situation and hold it down to what cynical British civil servants used to call during the Irish «Troubles» «an acceptable level of violence»? In Pakistan and Nigeria, the citizenry are expected to live with the reality that every so often Boko Haram will kick open the door of the schoolhouse and kidnap your daughters for sex-slavery or the Taliban will gun down your kids and behead their teacher in front of the class. And it’s all entirely «random», as President Obama would say, so you just have to put up with it once in a while, and it’s tough if it’s your kid, but that’s just the way it is. If we’re being honest here, isn’t that all Mr Cameron and Miss Thorning-Schmidt are offering their citizens? Spasms of violence as a routine feature of life, but don’t worry, we’ll do our best to contain it – and you can help mitigate it by not going to «controversial» art events, or synagogues, or gay bars, or…

…or sports stadia and restaurants and rock concerts. Or railway stations and airports.

Belgiske røtter

Steyn forteller noe denne signaturen var uvitende om: Han er halvt belgisk. Det gir noen spesielle vibrasjoner når Belgia rammes.

I happen to be semi-Belgian, although my family is from Sint-Niklaas rather than Brussels, an ancient city in a minor kingdom hideously transformed into the «capital city» of «Europe» and brutalized by the Eurocrats’ reach-for-the-sky monuments to their own visionary genius.

(En kvinnelig journalist stilte Jean-Claude Juncker et sindig, reflektert spørsmål onsdag om radikaliseringen og hva EU tenkte å gjøre. Juncker svarte goddag-mann-økseskaft. Han brukte et byråkratisk akronym for EU-samarbeid på sikkerhetsområdet, og sa de ville forsterke det. End of story)

Det er slik EU og belgiske myndigheter har reagert. Steyn beskrev Europas fremtid i America alone, som utkom i 2005. Men ingenting skjedde:

In June 2006, a 54-year old Flemish train conductor called Guido Demoor got on the Number 23 bus in Antwerp to go to work. Six – what’s that word again? – «youths» boarded the bus and commenced intimidating the other riders. There were some 40 passengers aboard. But the «youths» were youthful and the other passengers less so. Nonetheless, Mr Demoor asked the lads to cut it out and so they turned on him, thumping and kicking him. Of those 40 other passengers, none intervened to help the man under attack. Instead, at the next stop, 30 of the 40 scrammed, leaving Mr Demoor to be beaten to death. Three «youths» were arrested, and proved to be – quelle surprise! – of Moroccan origin. The ringleader escaped and, despite police assurances of complete confidentiality, of those 40 passengers only four came forward to speak to investigators. «You see what happens if you intervene,» a fellow rail worker told the Belgian newspaper De Morgen. «If Guido had not opened his mouth he would still be alive.»

Guido.Demoor

No, he wouldn’t. He would be as dead as those 40 passengers are, as the Belgian state is, keeping his head down, trying not to make eye contact, cowering behind his newspaper in the corner seat and hoping just to be left alone. What future in «their» country do Mr Demoor’s two children have? My mother and grandparents came from Sint-Niklaas, a town I remember well from many childhood visits. When we stayed with great-aunts and other relatives, the upstairs floors of the row houses had no bathrooms, just chamber pots. My sister and I were left to mooch around cobbled streets with our little cousin for hours on end, wandering aimlessly past smoke-wreathed bars and cafes, occasionally buying frites with mayonnaise. With hindsight it seemed as parochially Flemish as could be imagined. Not anymore. The week before Mr Demoor was murdered in plain sight, bus drivers in Sint-Niklaas walked off the job to protest the thuggery of the – here it comes again – «youths». In little more than a generation, a town has been transformed.

Of the ethnic Belgian population, some 17 per cent are under 18 years old. Of the country’s Turkish and Moroccan population, 35 per cent are under 18 years old. The «youths» get ever more numerous, the non-youths get older.

Simpel aritmetikk forteller hvem som stiger og hvem som synker. SSB kaller det «fremskrivninger», men vi hører aldri noe om slike når terroren rammer. Kun om utenforskap, ledighet og sosiale faktorer, som «vi» må anstrenge oss for å bøte på.

jan.jambon.1

M Jambon can demand all he wants that aging Flemings and Walloons re-double their efforts to make these alienated third-generation Belgians feel «at home». But on that remorseless arithmetic it will be their home, and you’ll be the ones having to «work harder» at «integrating» with them.

 

 

http://www.steynonline.com/7493/tomorrow-civilizational-cringe-today