Nytt

Etter det dårlige valgresultatet for CDU i tre tyske delstatsvalg sist søndag, erkjente Angela Merkel under en pressekonferanse i går at det var en tung dag for partiet, samt at flyktningepolitikken hadde spilt en rolle i valgkampen:

«I folks øyne er det ennå ikke kommet til noen definitiv løsning i denne saken.»

Statsministeren avviste derimot tvert at det kunne komme på tale med endringer i flyktningepolitikken, slik flere hadde spekulert i på forhånd:

«Av prinsipp vil jeg fortsette å følge den politikken som jeg har ført til nå,» kunngjorde hun derimot.

Angela-Merkel-006

Merkels ordvalg er interessant i begge tilfeller.

Idet hun viser til prinsipper, virker det som om virkeligheten ikke spiller all verdens rolle for henne, slik Florian Rentsch sa for drøyt fire måneder siden. Hun lar seg ikke engang affisere av et dårlig valgresultat.

Men Merkel er åpenbart ikke dummere enn at hun forstår at en vedvarende menneskestrøm før eller senere vil koste henne fryktelig dyrt politisk. Og når hun sier at folk ikke ser noen definitiv løsning, antyder det at hun ser den selv. Hun snakker om en «europeisk løsning», og den det er tale om, er utvilsomt avtalen hun på EUs vegne nokså egenrådig har fremforhandlet med Tyrkia.

Tilsynelatende setter Merkel altså sin lit til at EUs avtale med Tyrkia vil fungere etter hensikten og løse problemene. Hun kommer til å stå hardt på at den går i boks, til tross for signalene fra Frankrikes president Francois Hollande om at han ikke nødvendigvis er med på leken.

Merkel er i realiteten under dobbelt ild. I hennes egne rekker er det et vedvarende opprør:

Horst Seehofer, som leder CDUs bayerske søsterparti CSU, har vært stor i kjeften lenge, dog uten at det har forandret noenting, og han gir seg ikke:

«Dette valgresultatet er et politisk jordskjelv,» tordner han fra München. Det er bare en kursendring i flyktningepolitikken som kan forhindre at «flyet mister høyde til det styrter,» advarer han, og kunngjør at CSU vil forsterke det som hittil har vært en «Protest light».

Særlig light er det ikke å ordlegge seg på en måte som folk umulig kan unngå å assosiere med Germanwings-piloten som tok med seg passasjerene i døden.

Inntil videre kan det se ut til at Merkel klarer seg. Etterhvert som grensekontrollene øker, og tyrkerne i kulissene trues med å ta den fremforhandlede avtalen på alvor (hvis den kommer i havn), blir flaskehalsene sannsynligvis mange nok til at menneskestrømmen til Tyskland blir mindre også.

Dette er nesten helt sikkert lite annet enn en midlertidig løsning som før eller senere vil briste under det formidable migrasjonstrykket fra Afrika og Asia, men den kan likevel duge til å redde Merkels politiske liv.

Men først må avtalen sluttføres. Det skal etter planen skje mot slutten av uken, men det vil ikke gå av seg selv.

 

Die Zeit