Sakset/Fra hofta

Når vi hører fra Stockholm er det stort sett beskrivelser av et samfunn i forfall. Kriminelle gjenger som terroriserer byens innbyggere, setter fyr på utrykningskjøretøyer, tafser på uskyldige kvinner og ellers legger for dagen en total mangel på respekt for hvordan man oppfører seg mot hverandre i et sivilisert samfunn.

Politiet i Sverige forteller om over 50 såkalte «nogo-soner» hvor de alltid må være to i bilen, blir møtt med steinkasting og risikerer liv og helse når de forsøker gjøre jobben sin.

Dette innlegget handler om en «go-to sone», hvis det er noe som heter det. Lidingö er foreløpig en relativt fredelig del av Stockholm. Enkelt sagt kan vi si at Lidingö er Stockholms vestkant, med ambassadørboliger og overvekt av etnisk hvite blant befolkningen, men også her finner vi stadig flere med «kort botid», som er en PK-benevnelse på flyktninger og asylsøkere. Det finnes også områder i Lidingö kommune som er mindre attraktive enn andre.

Forleden ble Lidingö rystet av en brutal voldssak der to karer på henholdsvis 32 og 23 år tok seg inn i en enebolig tidlig om morgenen og i to timer holdt en familie som gissel mens de torturerte far i huset blant annet ved å forsøke klippe av ham to tær! Gjerningsmennene er pågrepet, men hvem de er, hvem familien er og hva motivet skal ha vært vet vi ingen ting om. Politiet sier familien var uheldige og at ingen andre i nabolaget skal være redde for å bli vekket på denne måten. Denne familien hadde «uflaks» sier politiet. Det er kanskje ikke så veldig betryggende.

Det er ikke denne brutale saken jeg har gått og tenkt på, men en bitteliten ubetydelig sak, nærmest for en bagatell å regne, nemlig at de på Gångsätrabadet på Lidingö har innført fotoforbud. Det hersker trolig idyll på dette badet i forhold til i sentrum hvor antall besøkende på Eriksdalsbadet har falt dramatisk etter flere oppslag i mediene om at kvinner utsettes for seksuelle overgrep i Sverige nasjonalanlegg for svømming.

fotoforbud

Været spiller visst inn på besøkstallene. Ja også voldtekter da.

I Januar falt besøkstallet med 20.000 i forhold til januar i fjor, og i februar har 10.000 færre besøkt badet enn på samme tid i fjor. Det er dramatiske tall. De ansvarlige utelukker ikke at dette kan skyldes negativ oppmerksomhet, men sier at også været kan spille inn på besøkstallene. Har det vært for mye fint vær i Sverige? For det er jo som regel når det er dårlig vær at man gjør innendørsaktiviteter.

Men tilbake til min ubetydelige sak om fotoforbudet på Lidingö. Har noen forgrepet seg? Har noen gjort noe? Egentlig ikke, og det er det som er så forstyrrende. Bakgrunnen for fotoforbudet er at en mann, etter alle solemerker en EMA, gikk inn på anlegget utenfor ordinær åpningstid.

– Det var en pojke i femtonårsåldern som kom in till badet och tog bilder på bassängen där det pågick simträning. Vad som var syftet är svårt att säga, men badet var i alla fall stängt för allmänheten, säger Peter Diederichsen som är tillförordnad anläggningschef.

Det var også en annen hendelse, også den harmløs, omtrent samtidig. En kvinnelig ansatt ble gjenstand for litt for mye positiv oppmerksomhet.

– Det blev lite för mycket av ”you are very beautiful”. Men det förekom ingen fysisk kontakt, som tafsande, och hon blev inte hindrad från att gå därifrån, säger Peter Diederichsen.

Isolert sett har vi en tenåring som stiller seg opp og tar bilder av de som driver svømmetrening, og en annen som forteller en kvinne at hun er vakker. Ingen av delene er straffbart, og således heller ikke politianmeldt. Ledelsen understreker at foreldre selvsagt får lov til å ta bilder av sine egne barn i friutfoldelse og at det heller ikke er forbudt å ta bilder av andre så lenge man henvender seg til en av vaktene først.

Hvorfor har denne bagatellen av en sak gjort slik inntrykk på meg? Overreagerer jeg? Kanskje, men jeg mener dette er gode eksempler på hvor lite som skal til før vi opplever at «noe» er galt og utryggheten brer seg. Skal vi heve oss over det? Skal vi ikke bry oss med like småting? Skal vi trekke på skuldrene og la det passere?

I et samfunn som vårt styres vi av lover og regler, både skrevne og ikke minst uskrevne. Tryggheten vi tar for gitt er avhengig av at alle følger og respekterer disse reglene. Mye av dette er knyttet til ting vi kanskje ikke reflekterer over i særlig grad, fordi «det bare er sånn.» Disse eksemplene viser at tryggheten er skjør, at det skal veldig lite til før den slår sprekker, og at den derfor må forsvares og beskyttes som var den en kjær venn. I disse to tilfellene mener jeg det er helt åpenbart at uskrevne regler er brutt. Ikke bare våre felles nordiske regler om skikk og bruk. Det er for eksempel ikke mulig å forestille seg at det er vanlig å valse inn på en lukket svømmetrening for kvinner og menn å knipse i vei der 15-åringen kom fra, så hvorfor gjorde han det nå? Var han unntaket, en ensom svale, en forvirret og traumatisert sjel? Det er selvsagt mulig, men andre 15-åringer fra de samme traktene har gjort verre ting enn dette.

Sannheten er at dette er noe man rett og slett ikke gjør. Ikke noe sted, og det er noe vi bør forvente at alle vet og respekterer. Derfor er det langt på vei misforstått av oss å møte slik oppførsel med dialog, slik vi stadig ser foreslått. Hvorfor gjør noen asylsøkere ting her som de aldri ville funnet på å gjøre i sitt hjemland? Tror de vi er så frigjorte at alt er lov? Vet de at vi (nesten) aldri våger å ta til motmæle i frykt for å bli stemplet som rasister? Er det fordi de er langt hjemmefra og rett og slett ikke bryr seg, eller har de ingen respekt overhodet for folk de forventer skal hjelpe dem?

Det samme gjelder måten den kvinnelige ansatte har fått oppmerksomhet på. Det finnes idioter fra alle verdenshjørner som ikke vet hvordan man gir en kvinne komplimenter, eller forstår at det finnes en tid og et sted for alt. Den byr jeg på, men når vi vet hvordan kriminelle EMA-gjenger tar seg til rette og terroriserer unge jenter i Stockholm sentrum er det lett å forstå at kvinnen følte et ekstraubehag. Hva ønsket han å oppnå? Var han bare en harmløs og håpløs romantiker som ville fortelle henne at hun var den vakreste kvinnen han noen gang hadde sett, eller trodde han virkelig at noe skulle skje? Trodde han at om han maste lenge nok ville den svenske kvinnen gi etter for hans tilnærmelser og invitere ham med til garderoben for en omgang han aldri ville glemme, siden alle hvite kvinner er horer og aldri får nok?

Historien om fotoforbud på et bad i utkanten av Stockholm er en helt ubetydelig sak. I hvert fall i forhold til mye annet vi leser om fra vårt naboland. Jeg mener det er et sunnhetstegn at de ansvarlige for badet reagerte og umiddelbart slo ned på uønsket adferd. Det viser at alt håp ikke er ute.

Alternativet ville vært at man ikke gjorde noe, og at turene til svømmehallen ville bli færre og stadig mindre lystbetont slik vi nå ser ved Eriksdalsbadet.

Heja Lidingö!

Les også

Syndens swimmingpøl -
Exit Oslo -
Det unevnelige -
Amerikansk kruttønne -
Media og asylsaker -