Fritt Ord og Institutt for Samfunnsforskning har nylig utgitt en rapport som setter fokus på ytringsfrihetens grenser i Norge. (Ytringsfrihetens Grenser-Sosiale Normer og Politisk Toleranse av Kari Steen Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen).

Analysene i rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant et befolkningsutvalg bestående av etniske nordmenn og innvandrere med i all hovedsak vestlig innvandringsbakgrunn. I tillegg ble en spørreundersøkelse gjennomført blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF).

I et av kapitlene rettes oppmerksomheten mot befolkningens og norske journalisters toleranse overfor muslimer, islamister, innvandringskritikere og høyreekstreme. Til orientering måtte respondentene selv foreta sin egen definisjon av disse begrepene. Toleransen skulle avgjøres ved at man fikk spørsmål om i hvilken grad disse fire grupperingene skulle tillates: a) forenings- og forsamlingsfrihet, b) rett til å stille liste ved stortingsvalg, c) rett til å bli ansatt som samfunnsfaglærer i norsk skole og d) rett til å ytre seg på kronikkplass og i kommentarfelt i VG.

ANNONSE

Resultatene viser at den norske befolkning og journalister er mer tolerante overfor muslimske og islamistiske organisasjoner enn innvandringskritiske organisasjoner når der er snakk om å tillate en organisasjon å holde et åpent møte i et kommunalt bygg!  Minst tolerante er de overfor høyreekstreme organisasjoner.

I spørsmål om retten til å stille lister til stortingsvalg, var det små forskjeller i hvordan befolkningen behandlet muslimer, islamister og høyreekstreme. Ca 20% ville ikke tillate at slike organisasjoner fikk stille lister. 63 % ville tillate et islamistisk parti å stille liste såfremt de følger norsk lov.

I spørsmålet om ansettelse i offentlig skole, mente hele 45% av befolkningen og 79% blant  journalistene at en muslimsk lærer burde kunne ansattes uten forbehold, dvs uten forpliktelse om ikke å ytre sine politiske meninger i klasserommet. Både i befolkningen og blant journalister var det en betydelig større gruppe som mente at islamister burde kunne ansettes uforbeholdent, enn de som mente at innvandringskritikere burde kunne det. Der var også flere som mente at man IKKE skulle ansette en innvandringskritiker enn en islamist.

Javeed_3086531b

Kjemilærer og islamist Jamshed Javeed fra Sharples High School i Bolton, England sa seg skyldig i forberedelser til terrorisme.

I spørsmålet om ytringer i VG, er journalister mer tolerante overfor islamistiske innlegg enn innvandringskritiske innlegg. Forøvrig behandler befolkningen her islamister og innvandringskritikere likt når det gjelder aksept for deres ytringer i media.

Rapporten konkluderer med at høyreekstreme ytringer og grupper skiller seg ut som det man i minst grad vil akseptere. En interessant observasjon er at befolkningen utviser en mer skeptisk holdning til innvandringskritikere enn til islamister i flere spørsmål. Snakker man om å være en del av et samfunnsfellesskap, kan rapporten konkludere med at den norske befolkning ønsker en islamist mer velkommen, eller i hvert fall i like stor grad inn i et fellesskap som en innvandringskritiker!

Skal man ta dette resultatet på alvor, er det fristende å stille seg følgende spørsmål. Hvilke konsekvenser ville det få for Norge som samfunn? Resulatene indikerer at en betydelig del av befolkningen enten ikke er klar over eller ikke ønsker å ta inn over seg islamistenes politiske program.

For islamister står Koranen og sunna (sira og hadith) over Norges lover. Deres lojalitet går til ummaen, det troende islamske fellesskap, og ikke til Norge. Deres mål er å etablere islams hus (dar al-Islam) i Norge som i resten av verden.

Fikk islamistene, som en del av vårt samfunnsfellesskap, lov til å innføre sharialover i Norge, ville resultatet bli et farvel til mange av våre vestlige verdier. Selv den som bare følger norske medier kan ikke ha unnlatt å få med seg at en økt islamsk innflytelse betyr en vesentlig innsnevering av friheten på mange områder, spesielt for kvinner.

En av konklusjonene i rapporten viser for øvrig at de med et negativt innvandringssyn har blitt mer forsiktig med å uttrykke sine meninger i det offentlige rom. Forfatterne av rapporten begrunner dette med at det knytter seg et stigma rundt en innvandringskritisk posisjon i norsk offentlighet.

 

FreeWill

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629