Sakset/Fra hofta

I Klassekampen 31. desember hadde avisen et av de essayene som er typiske for avisen, og som er med på å forsvare den månedlige kostnaden til abonnementet. Denne gang var det Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo som kommenterte rapporten forskere ved Universitetet i Oslo kommer med til uka, en rapport som drøfter kunstneres og ytringsfrihetens kår i Norge. Ifølge Tore Slaatta er det fire interessante funn.

For det første er det litt for mange kunstnere som rapporterer at de har vært utsatt for innskrenkninger i sin kunstneriske ytringsfrihet. Det interessante er at 35 prosent svarte at denne reduksjonen i ytringsfriheten var berørt av fremveksten av «politisk korrekthet». Også «særskilte gruppers krav om beskyttelse fra krenkende ytringer» fikk negativt stor oppslutning. Når også fremveksten av politisk ekstremisme og utviklingen av en flerkulturell befolkning blir holdt frem som negative faktorer for ytringsfriheten, bør noen alarmklokker begynne å ringe. Tore Slaatta skriver at:

«Kunstnere mener i større grad enn befolkningen at kritiske ytringer om religion skal være tillatt. Samtidig svarer så mange som 46 prosent at de i sitt arbeid tar noe hensyn for å unngå å støte menneskers religiøse holdninger.»

I forbindelse med den aktuelle rapporten, sa kunstner Gitte Sætre til Klassekampen 14. november 2014 at:

«Men å utfordre den norske kulturen, tror Sætre egentlig ikke er det kunstnere er mest redde for. Størst er frykten for å bli forbundet med ytre høyre, tror hun. – Det er mye enklere og mer legitimt å kritisere sin egen kultur enn andres. Dersom jeg som kunstner skal kritisere konservative eller muslimske trossamfunn, vil jeg raskt bli satt inn i en høyrekonservativ ramme. Det er derfor jeg tror svært mange er forsiktige med å gå i den retningen. Det landskapet har den radikale høyresida okkupert.»

Tore Slaatta mener at noe er skjedd i norsk offentlighet, og sier at det sannsynligvis handler om karikaturstriden og konsekvensene av denne.

At norske kunstnere ikke er bekymret for at offentlig støtte påvirker deres ytringsfrihet, bør ikke overraske, men det er interessant å lese at kunstnere mener at deres politiske engasjement ble påvirket av 22. juli, og at 17 prosent «kjente sin ytringsfrihet berørt at ettervirkningene fra hendelsene 22. juli.» At enda flere mente at fremveksten av politisk ekstremisme hadde innskrenket ytringsfriheten, er vanskelig å forklare uten at rapporten er tilgjengelig. Hvilke grupper dette skal handle om, skriver Slaatta ingenting om, og det er ingen intuitiv fornuft i utsagnet. Men Tore Slaattas siste oppsummering er verdt å merke seg, for her skriver han at:

«Det er konsekvensene av å ytre seg, tiltakende tendenser til «politisk korrekthet» i samfunnet og et økende antall situasjoner der særskilte grupper stiller spesielle krav overfor kunstneriske ytringer, som oppleves som problematiske.»

Det bør ikke forbause noen, at venstresiden opplever begrensninger i sin ytringsfrihet, hele deres ideologiske plattform hviler på retten til religionskritikk. Det bør være et aldri så lite paradoks for dem, at de som opplever de samme begrensningene, er konservative kristne og prinsippfaste liberale og konservative. Det hadde vært interessant dersom det tiltakende konformitetspresset førte disse gruppene sammen til en felles kamp for ytringsfrihetens kår.

Den aktuelle rapporten legges ut på nettsiden «Status for ytringsfriheten i Norge» kommende uke.