Sakset/Fra hofta

Det er skrevet vegg opp og vegg ned med bøker om det i det hele tatt lar seg gjøre å innføre funksjonelle demokratier i muslimske land. Meningene er delte. Selvsagt står ikke islam i veien for demokratiet mener noen, snarere tvert imot! Ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likhet for loven er grunnleggende islamske verdier hevdes det, og man konkluderer med at Norge er et av verdens mest islamske land!

Andre mener islam i seg selv er uforenlig med det vi i dag oppfatter som frie demokratier, blant annet fordi Koranen ikke er noe man kan tolke eller debatteres. Skriften er hellig. Punktum finale. Siste ord er sagt. Om noen skulle finne på å problematisere sider ved skriften, stille kritiske spørsmål om profetens liv, forsøke tolke, modernisere og tilpasse det skrevne ord, gjør de seg skyldig i blasfemi. Det gjør man ikke ustraffet i muslimske land har mange fått erfare.

Det finnes kilder. Siden 1972 har organisasjonen Freedom House publisert en årlig oversikt over hvordan det står til med demokratiet rundt i verden. Oversikten er interessant. Særlig om man sammenligner med islams utbredelse.

Freedom House rangerer landene på en skala fra 1 til 7 etter politiske rettigheter, altså om det gjennomføres regelmessige frie demokratiske valg, og i hvor stor grad landene etterlever menneskerettighetene. Det er ingen hemmelighet at noen av de verste landene er muslimske med de fire S’ene i tet; Saudi-Arabia, Somalia, Syria og Sudan med bokstavnaboene Turkmenistan og Usbekistan hakk i hæl. Nord Korea og Eritrea er også på verstinglista uten at vi kan skylde på islam, men selv i Den sentralafrikanske republikk spiller religion og islam en betydelig rolle i konflikten, selv om det ikke er et muslimsk land.

Man kan bli deprimert av mindre, men det finnes unntak. Det finnes lyspunkter også i den muslimske verden, for både Tunisia og Senegal er nå klassifisert som frie demokratisk land. De lyser mot oss i miljøvennlig grønt på nettsiden til Freedom House, men hvor fritt er det i de to frie landene? I forhold til nabolandene er det trolig bare velstand, men bare velstand er det ikke.

Jeg tror de fleste fikk med seg at den Tunisiske kvartetten fikk Nobels fredspris for 2015. Er ikke det bevis godt nok på at Tunisia er friskmeldt? Et levende eksempel på at også muslimske land kan være demokratiske? Jeg håper det, men det spørs hvem man spør. Den siste jødiske kosher-restauranten i Tunis ble stengt rett før jul av frykt for terrorangrep mot eierne og for et drøyt år siden slutten Norwegian Cruise Lines å bruke havnen etter at en israelsk statsborger ble nektet å gå i land. Det er også mer enn ugreit for homofile å gå hånd i hånd eller gjøre andre ting. wikipedia.org.

I Senegal er homofili forbudt og man risikerer fra ett til fem års fengsel for seksuell omgang med en av samme kjønn. Human Rights Watch beskriver hvordan tusenvis av barn mishandles ved landets koranskoler i et forsøk på å gjøre barna til gode muslimer så «Fritt og fritt Fru Blom.»

Nå er det opp til oss å ta stilling til hvordan vi bruker eksemplene fra Tunisia og Senegal. Forteller de oss at det ikke nytter å opprette funksjonelle demokratier i muslimske land, eller forteller de oss bare at vi har å gjøre med unge demokratier som fortsatt har en vei å gå før de er som Vest-Europeiske land? Når det er sagt har vi fremdeles svin på skogen også her i Norge. Jøder lever i frykt og vi er ett av få land i den frie verden som velger å ha tvungen militær verneplikt så på det feltet havner vi i samme kategori som Russland, Nord Korea og på Cuba!

Jeg er optimist, og kanskje litt naiv, men tror det er mulig å finne en løsning på konflikten i Midtøsten. Det forutsetter at muslimene finner ut av det med hverandre, slik Asgeir Ueland skriver i en kronikk om den muslimske borgerkrigen. Det sitter langt inne, men alternativet klarer jeg ikke ta inn over meg.

I mellomtiden får vi kanskje gjøre så godt vi kan med å anerkjenne det positive som tross alt skjer i muslimske land som går i en demokratisk retning, og glede oss over alle muslimer som tar et oppgjør med sine egne. Rotterdams frittalende ordfører Ahmed Aboutaleb er et godt eksempel. Flere muslimer i ledende posisjoner burde som ham si at muslimer som ønsker å ødelegge det demokratiet vi har bygget opp i Europa kan pakke sekkene sine og dra til helvete.

Det er ikke alle som liker demokrati.

Mest lest

Meyer på jordet