Nytt

Norske medier ønsker ikke se det, men Erdogan fører allerede krig inne i Tyrkia, en varm krig, mot kurderne i sørøst. Det er snakk om soldater og sikkerhetsstyrker som bruker panserkjøretøyer og skyter med grovkalibrede våpen mot byer på 100.000 mennesker, som er helt avskåret fra omverdenen.

Offisielt sier myndighetene det er PKK de fører krig mot, men måten de utfører operasjonene på, gjør at sivile rammes hardt. New York Times:

A major Turkish military operation to eradicate Kurdish militants in Turkey’s restive southeast has turned dozens of urban districts into bloody battlefields, displacing hundreds of thousands of civilians and shattering hopes of reviving peace as an old war reaches its deadliest level in two decades.

Over the past week, Turkish tanks and artillery have pounded Kurdish targets across several southeast cities, killing at least 200 militants and more than 150 civilians, according to human rights groups and local officials.

Their descriptions of the fighting and mass destruction in populated areas, which are off-limits to journalists, depict war zones not unlike the scenes in neighboring Syria to the south.

Det er vanskelig å forstå at NATO-landene kan tolerere en slik framferd, når man vet hvor labil situasjonen i Tyrkia er, og hvor destabiliserende Syria er på Tyrkia og hele regionen.

epa04964093 Turkish President Recep Tayyip Erdogan inspects a guard of honor during the official welcome for him at Brussels' Royal palace, in Brussels, Belgium, 05 October 2015. The Turkish President is on a two days official visit in Belgium during which Erdogan is scheduled to hold talks with top EU officials on the migration crisis and the situation in Turkey.  EPA/OLIVIER HOSLET

Erdogan er som en pokerspiller som spiller va banque, satser alt.

EU forsøker å kjøpe Erdogan og gir store innrømmelser. Det er nå kommet frem at EU gikk med på å utsette en kritisk rapport om menneskerettssituasjonen i Tyrkia for å få Erdogan til å samarbeide om migrantene.

Det er Michael Goldfarb som skriver dette i politico.eu:

agreeing to postpone publishing a progress report on Turkey’s human rights record that is part of ongoing talks on EU accession.

When the outline of the deal was made public in October, a Human Rights Watchanalyst, Emma Sinclair Webb, wrote that “it is scandalous and short-sighted that the EU is willing to ignore the huge crackdown under way in Turkey in its attempt to secure a deal to keep out refugees.”

Erdogan gir EU og USA fingeren når han nå fører reglerett krig mot kurderne i sørøst.

For much of December, the Turkish army has besieged the major towns and cities of southeastern Turkey, the Kurdish heartland of the country. The Turkish government says it is pursuing the PKK, the Kurdish guerrilla group. The government’s tactics, though, look very much like collective punishment.

In Diyarbakir, the de facto capital of Turkey’s Kurdish population, a 10-day curfewwas imposed. The historic center came under heavy attack.

Last week the town of Çizre, with a population of over 100,000, was encircled by tanks. The BBC World Service managed to get a phone call through to a municipal worker hiding with 26 other people in two rooms in the center of Çizre and interview him as bullets flew around the building and tank rounds came crashing in.

“It’s like the state has declared war on the people of Çizre,” Bahattin Yagarcik told the Newshour programme on December 22. It was an eerie echo of the kind of interview people heard coming from the besieged Syrian city of Homs in the early days of the revolt against Bashar al-Assad.

Men det som virkelig tipper balansen og viser hvordan Erdogan drar NATO med seg og inn i et farlig eventyr, er at Erdogan offentlig har likestilt kurdernes militser, både PKK og YPG, med IS. Når man vet at den kurdiske militsen er den sterkeste motstanderen til IS, begynner man å forstå destruktiviteten i Erdogans strategi.

If the fight with ISIL is the “generational struggle of our time” (© British Prime Minister David Cameron), why are the leaders tolerating the Turkish government going to war against the one group that has been successful at fighting ISIL on the ground?

Vesten lar Erdogan ta initiativet. Ikke bare har USA og EU unnlatt å støtte kurdernes kamp. Nå lar de også Tyrkia knuse kurdisk milits. Det er helt kriminelt og gjør at forsikringene om at man vil ha en slutt på krigen i Syria er tomt prat.

There are a number of reasons why the anti-ISIL coalition failed to build on those successes, but Erdogan’s assault on the PKK, and his government’s unwillingness to facilitate contact between the Syrian and Turkish Kurds, is a considerable part of the problem.

In Erdogan’s view there is no difference between the groups.

“There are no good or bad terrorists; all terrorists are the same for Turkey. The matter is not only PKK … or ISIL. All the terrorist organizations in the region are working collectively,” Erdoğan told a Turkish news channel in late October.

PKK har også seg selv å takke. Det har ført en krig mot Tyrkia som har kostet mange menneskeliv. Men Vesten begår en ny bommert når man ikke gir PKK sjansen, men fastholder at det er en terrororganisasjon. Det ordet har fått en litt annen betydning etter at IS kom på banen.

PKK hjalp tross alt YPG å beseire IS ved Kobani i året som gikk. Hvem andre har «boots on the ground»?

Likevel valgte EU-parlamentet så sent som denne måneden å fastholde PKK på terrorlisten.

Når man ser Erdogans maktfullkommenhet, hans stormannsgalskap og grenseløse ambisjoner, er det all grunn til bekymring.

I løpet av kort tid har Erdogan skutt ned et russisk fly og sendt soldater til Nord-Irak. Bagdad forlanger nå at de trekkes tilbake, men Ankara nekter.

Erdogans oppførsel burde få de røde lampene til å lyse i NATO-landene. Han risikerer å dra NATO inn i en krig alliansen ikke har kontroll eller oversikt over.