Gjesteskribent

Angrepet i Paris kunne vært en vekker for Europa og Norge, men så langt har ikke den selfie-tagende nomenklatura tilkjennegitt at de underliggende realiteter bak angrepet er forstått. Dette kommer til å bli en lang krig – en utmattelseskrig. Hvis Den kalde krigen var Den tredje verdenskrigen, så er vi nå inne i den fjerde og den blir ikke noe kortere – vi har allerede holdt på siden den iranske revolusjonen i 1979. Vi lever i henhold til islamsk ordbruk i Dar al-Harb – krigens hus og kommer til å få merke hva det innebærer, og også om Putin er med oss eller mot oss.

Hva er situasjonen?

Det mest åpenbare tegnet på er at vi er under angrep er at politiet er væpnet. Den påminnelsen er så plagsom for enkelte at de ønsker å avvæpne politiet.

Det er også innbyggere som ikke aksepterer demokratiet og lovene våre og vil innføre et nytt styre basert på det de påstår er gudegitte lover. Dette betyr avskaffelse av Grunnloven, og disse må derfor kunne betegnes som en 5. kolonne. Disse innbyggerne virker sammen med krefter, organisasjoner og stater til å generere en trussel som ikke bare er voldelig, men som på sikt kan avskaffe det norske samfunnet slik vi kjenner i dag – om vi ikke gjør noe. Denne 5. kolonnen lever i blant oss, noe som ble demonstrert av drapsmennene 13. november i Paris – de var kjenninger av politiet.

For å forstå hva som er i ferd med å skje må, vi til den islamske verden og mer spesielt til den arabiske delen. Her er det få land som fungerer etter og i den globale modernitet. Ikke bare det, noen kjemper aktivt mot denne moderniteten som har bidratt til å skape effektive og velstående vestlige samfunn.

Vi skal alle tilbake til 600-tallet. Det er i islams kjerneområde at stater er i ferd med å bryte sammen. Prosessen startet da de islamske statene – spesielt de arabiske – avviste moderniteten og beholdt stamme- og klanssamfunnet hvor vold brukes til sosial kontroll sammen med et ureformert islam. Den siste omdreiningen i dødsspiralen skjer blant annet på grunn av en befolkningseksplosjon som generer en massiv ungdomsbølge koblet med begrensede muligheter for lønnet arbeid, dårlig produktivitet, dårlig ferdigheter, og oppløsning eller avskaffelse av den sosiale kontrakten mellom de som styrer og de styrte.

På grunn av stadig mindre inntekter fra naturressurser vil patron/klient-forholdet brytes og befolkningen må se seg om etter andre alternativer for å overleve. Den islamske staten (IS) har heller ikke klart å opprette en alternativ ny sosial kontrakt med befolkningen i sitt område. Men det klarte heller ikke de to andre totalitære ismene (bolsjevismen og fascismen) som har kjempet mot moderniteten. Det har ikke vært seieren som har fulgt fanene, men død, elendighet, undertrykkelse, forurensning og korrupsjon – så også denne gang.

Kampen om begrensede ressurser er intens og de som kan søker å migrere til andre land. Det de migrerte tar med seg er sine verdier, sin kultur og sin religion. Hvis de blir mange nok i et område, vil de søke å fortsette som før, men med en ny patron (NAV) mens noen har et yrke. Slike migrerte samfunn vil ha store problemer med sameksistens med andre innen et liberalt demokrati som har helt andre verdier og levesett.

Hva kan vi gjøre?

Så langt har innstillingen i Vesten, ledet av USAs president Obama, vært at muslimene får holde på med oppgjøret sitt uten vår innblanding. Den islamske verden vil implodere som Sovjet og derved opphøre å være en fare. Det man glemmer er at trafikken over grensene da var strengt kontrollert, kjernefysisk avskrekking virket og at Vesten hadde to viktige kort på hånden. Vesten var i stand til å overgå bolsjevikene i velstand og var i stand til å overgå dem i produksjon. Lite av dette er relevant – grensene er porøse – vi oversvømmes av migranter, det er ingen relevant avskrekking og hvordan kan du overgå noen som vil til dødsriket med effektiv produksjon?

Denne alternative skissen har som målsetning å holde det daglige liv så normalt som mulig under hensynstagende til en økt tilstedeværelse av personer som kan utgjøre trusler. Det er nødvendig å ta i bruk alle statens virkemidler. Bruken av disse må styres og koordineres slik at tiltak ikke motvirker hverandre.

Det første som må gjøres er å gi bløte og harde midler det nødvendige lovmessige rammeverk for å virke effektivt sammen. Det kan bety å si opp konvensjoner og endre lover eller lage nye som gjør det mulig å innføre unntakstilstand i perioder -når det blir nødvendig. Det må også være lovlig å stenge ekstremistmoskeer.

Vi må beskytte grensene våre – herunder stanse migrasjonsflommen, møte fienden der han lever – enten det er innenlands eller utenlands. Dette innebærer etterretning både  innenlands  og utenlands.

Vi må og holde oss til de verdier som vi står for og kjemper for. Politivolumet må økes og kompetansen differensieres. Staten må skaffe seg evne til å drive informasjonsstrid, spesielt på sosiale media. Kampen på internett mot nettsider og predikanter som spyr hat mot Vesten er nødvendig. Det betyr både retorisk i det ideologiske domene, og for de som begår lovbrudd, arrestasjon.

Men det er ikke nok å aksjonere mot enkeltpersoner; statssponsorer og religiøse skikkelser som rekrutterer jihadister må også kontres. Det er nødvendig å forhindre indoktrinering i hat og rekruttering av nye bølger av terrorister. Det kan gjøres ved å gå inn mot skoleelever, moskéer, lærere og foreldre. Etablering av nye moskéer bør stanses, og imamer og mullahers budskap må kontrolleres. De som agiterer mot norske verdier eller rekrutterer til martyrdøden må utvises.

Hvis det er mulig å støtte etablering av fungerende sivilsamfunn i krigsområdene i den arabiske verden så bør det gjøres, mens det dysfunksjonelle i islam må muslimene selv håndtere.