Norge rundt skjer det i disse dager en rekke overgrep mot lokalsamfunn som nærmest natten over vil få sin hverdag og demografiske sammensetning kraftig endret. Dette skjer fordi den norske politiske klassen ennå ikke åpent har erkjent hvor skadelig det er å la være å ta et oppgjør med en hel røys av løgner. Noen av de viktigste og samtidig groveste er disse:

– Personene som får asyl, flykter fra krigshandlinger,
– norske lokalsamfunn har ansvar for å ta imot mange av dem,
– disse er grundig sjekket av norske myndigheter, og
– de vil ikke utgjøre noe større problem for folk på stedet de kommer til.

For om mulig å sukre den bitre pillen som består i at UDI og en eller annen entreprenør uhindret og i hemmelighet kan inngå en avtale om at et hvilket som helst lokalsamfunn kan gjøres om til det ugjenkjennelige, arrangeres det for tiden såkalte folkemøter landet rundt.

ANNONSE

Hensikten er å berolige folk om at en beslutning som allerede er fattet og som de ikke har mulighet til å motarbeide, kommer til å gå helt greit. Og ikke sjelden oppnår man en slags resignert velvilje og et ønske om å gjøre det beste ut av situasjonen uten å kny, gitt at alternativene synes dårligere.

Men stemningen er tilsynelatende i ferd med å snu. Noen benytter seg av adgangen til å gi øvrigheten klar beskjed om at de føler seg tråkket på.

Nettavisen skrev tirsdag om et slikt møte med UDI om en allerede avgjort sak på Askøy utenfor Bergen, hvor stemningen var amper og svarene ikke egnet til å overbevise.

– Når dere ikke klarer å få ordensmakten til å stille på dette møtet en gang, hvordan skal det få oss i dette lille samfunnet til å føle oss trygge? spurte en av de fremmøtte.

Det var tydelig mange bekymrede mennesker i salen, og spørsmålet som gikk igjen var:

«Hvem er det egentlig som kommer hit?»

UDIs svar på dette var konsekvent at de ikke visste noe om dette ennå.

Problemet er at de ikke kommer til å vite så veldig mye mer senere heller.

Som VG skrev den 17. november, har ikke Politiets Utlendingsenhet (PU) hatt mulighet til å gjennomføre fullverdige registeringer av asylsøkere på flere måneder. Minst 13.000 personer er mangelfullt registrert. På grunn av ressursmangel og stor pågang benytter PU forenklet registrering. Men selv når metodene er grundigere, er PU og UDI uansett langt på vei ute av stand til å verifisere at det asylsøkerne sier er sant.

Mange er med rette bekymret for kriminalitet. Under folkemøtet på Askøy benyttet UDI et halmstrå som ganske sikkert vil bli resirkulert under tilsvarende seanser i fremtiden:

– Statistikken viser at asylsøkere står for en svært liten del av det totalte kriminelle bildet i Norge, og det er sjeldent problemer mellom dem og de lokale innbyggerne, sier Miriam Steinstø, rådgiver ved UDI region vest.

At asylsøkerne står for en liten del av all kriminalitet, er ikke til å unngå med tanke på at de enn så lenge utgjør en forholdsvis liten del av befolkningen. Det er nærmest en banalitet som forsøkes solgt inn som en dyp kriminologisk innsikt av det beroligende slaget.

Men som enhver kan finne ut ved å slå opp på side 28 i rapporten Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ble eksempelvis 17,3 % av afghanerne i Norge straffeforfulgt for lovbrudd i tiden 2001-2004, mot 6,1 % i majoritetsbefolkningen. For voldslovbruddene var de tilsvarende andelene 3,6 % versus 0,8 %. Afghanere har altså over fire ganger større voldstilbøyelighet enn nordmenn. Det betyr uunngåelig at man kan vente økt kriminalitet på steder hvor det samles mange unge afghanske menn, som ikke sjelden er «enslige, mindreårige asylsøkere».

Folk lar seg ikke så lett lure lenger på dette punktet:

Flere ganger ble saken om to mindreårige asylsøkere som angivelig skal ha antastet en jente i Alta nevnt i salen.

– Dette er heldigvis en enkelthendelse, sier Britt Helland, rådgiver i UDI vest.

– Det er bare tull! Det har vært flere hendelser, utbryter noen i salen.

Dette kunne man til nød ha akseptert hvis det var tale om reelle flyktninger, og hvis resten av verden delte byrden jevnt. Men siden nesten alle andre land på planeten enn Tyskland, Sverige og Norge har erkjent at det ikke er reelle flykninger, er ikke den siste betingelsen oppfylt. Det er ingen rettferdighet i at Bolkesjø skal ødelegges, mens ikke et eneste slovakisk eller portugisisk lokalsamfunn merker noe som helst.

Erkjennelsen har dessverre ikke nådd frem til norske lokalsamfunn, men i internasjonal presse er det ikke lenger noen hemmelighet at afghanerne er bekvemmelighetsmigranter. En reportasje fra AFP den 8. september viste dette nokså greit: Folk tiltrekkes av bildene de ser fra Europa, de stiller seg i kø hos myndighetene for å skaffe seg pass, og de ignorerer presidentens bønn om å bli igjen hjemme og bygge landet.

Å be sakesløse norske borgere om å bære byrden ved at deler av middelklassen stikker av fra et land flere tusen kilometer unna som er økonomisk mislykket, er langt over grensen for det akseptable..

Som en klok mann skrev i sosiale medier onsdag: Det er ikke noe rart at folk i Trøndelag skriver «Fuck UDI», for det som skjedde først, var at myndighetene i handling – om ikke i ord – sa: «Fuck det norske folket.» Det er deres demokratiske rett å protestere på denne måten. En kvinne på Lampedusa utøvde også sin demokratiske rett idet hun kastet seg foran et fartøy som var i ferd med å legge til kai.

For det norske folket kan ikke gjøre så mye annet enn å lage verbal kvalm idet overgrepet finner sted. De bør skrike «ikke tråkk på meg», og ellers gjøre det helt klart at myndighetene ikke kan påregne noen samarbeidsånd. Folkemøtene er en utmerket arena for slike meddelelser. Alternativet er at enda litt mer av landet går tapt.

Screen-Shot-2014-09-23-at-8.21.05-PM

Det er av våre egne vi får det.

Nettavisen

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629