Innenriks

Amnesty International Norge og internasjonalt har de senere år utviklet seg til å ha politisk tilhørighet på venstresiden. Jo mer Amnesty politiseres, jo mer tærer organisasjonen på tillit og troverdigheten generelt.

Migrasjon er Europas hotteste tema. Ved ensidig å engasjere seg for migrantene, og rykke ut mot ethvert forsøk på å begrense strømmen, griper Amnesty inn i en helt legitim politisk prosess på en måte som bare kan skade Amnesty.

Justisdepartementet åpnet fredag en offentlig side på facebook der de orienterer om de svært milde endringene regjeringen har foretatt. Amnesty lukter mulig overgrep og rykker ut:

Det er dette som får Amnesty til å reagere sterkt.

– Regjeringen velger med en slik kampanje å skremme mennesker på flukt som kan ha et reelt beskyttelsesbehov. Budskapet til disse flytkningene er at Norge jobber for å få en returavtale, så flyktningene kan bare glemme å komme hit, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.

– Det er helt uforsvarlig å sende mennesker tilbake til disse landene. Det finnes heller ingen ting som tyder på at det vil la seg gjøre  overskuelig fremtid, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty

Regjeringen søker returavtaler med Eritrea og Irak. Ekeløve-Slydals kritikk av denne politikken er på et så lavt presisjonsnivå at hun enten ikke vet noe om Irak eller bruker volden der som brekkstand mot norske myndigheter.

Regjeringen vil også søke samarbeid med irakske myndigheter om å «etablere strukturer» for retur til trygge deler av Irak og til internflukt i Irak.

Ekeløve-Slydal sier at det er borgerkrig i Irak med store, ukentlige terror- og selvmordsaksjoner som rammer helt vilkårlig. I Eritrea har myndighetene kontroll, og undertrykker egen befolkning.

Hvis»undertrykkelse» er kriteriet for å komme til Norge er store deler av verdens befolkning kvalifisert.

Statssekretær Jørn Kallemyr sier de vil sende observatører til Eritrea og søke samarbeid med irakiske myndigheter. Det får Ekeløve-Slydal til å utbryte:

Hun er overrasket over at Høyre kan sitte i en regjering som fører en slik politikk:

– Det er blitt det viktigste for våre politiske ledere å hindre at mennesker på flukt kommer til oss, ikke å gi dem beskyttelse. Det har gått så langt at det nå er akseptabelt å gjøres slikt i en regjering der Høyre sitter i førersetet, sier hun.

– Ressursene burde i stedet anvendes til å gi beskyttelse til dem som trenger det, og sørge for at de raskt blir deltagere og bidragsytere i samfunnet, sier Ekeløve-Slydal.

Amnesty-representantens uttalelser tyder på dårlig bakkekontakt. De kan virke som om migranstrømmen får aktivistene til å gå i «overdrive». Det gjelder å torpdere alle forsøk på å begrense strømmen og det gjør man med de mest hardtstlående argumenter. Det spiller ingen rolle om de har noe med virkeligheten å gjøre.

To spørsmål til Amnesty:

Mener Amnesty at «det viktigste for våre politiske ledere å hindre at mennesker på flukt kommer til oss»?

Ønsker Amnesty virkelig at alle i land som Irak og Eritrea skal ha rett til å komme til Norge?

Er dette en organisasjon som er avhengig av bidrag? Eller regner Amnesty med at bidragene vil fortsette uansett hvordan den opptrer overfor politikerne og offentligheten?

Det er heller ingenting i Aftenpostens artikkel som viser et kritisk syn på Amnesty. Avisen og Amnesty er på samme parti.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/–Regjeringen-skremmer-vekk-mennesker-som-har-beskyttelsesbehov-8234351.html