Kommentar

Etterhvert som menneskestrømmen til Tyskland økte utover sommeren og høsten, økte de offisielle prognosene for antall asylsøkere i 2015 skrittvis fra 800.000 til 1,5 millioner. Estimater som først ble presentert som høye, ble siden lagt frem som de sannsynligste, for til slutt å bli akterutseilt av virkeligheten.

Det er ikke godt å si om tyske myndigheter egentlig er så desorienterte, eller om de gikk ut med økningene litt etter litt for å berolige seg selv. Nå virker det uansett som om noe lignende er i ferd med å skje i Norge.

Den offisielle prognosen for antall asylsøkere til Norge i 2015, har en stund ligget på 33.000 personer – et tall som svarer til noe over 600 personer i uken, hvilket er omtrent en tredjedel av tilstrømningen i øyeblikket.

I dag melder NTB at regjeringen nå anslår «mellom 30.000 og 50.000» asylsøkere i 2016, idet det presiseres at sannsynligste estimat er 33.000.

Hvor mange er det egentlig som tror at det sannsynligste tallet ligger veldig nær den ene enden av intervallet? Og hvor mange er det som egentlig tror at trafikken plutselig ved et mirakel skal gå ned til en tredjedel?

Presse og politikere er for tiden opptatt av hva dette koster. Penger er jo det viktigste av alt, og med penger kan vel alle problemer løses?

NRK meldte fredag at den kraftig økte asyltilstrømningen vil koste Norge over 70 milliarder kroner ekstra de nærmeste seks årene. Bare for noen uker siden var anslaget langt lavere enn dette.

Litt over ti milliarder kroner pr. år er litt over to tusen kroner per innbygger i Norge – barn, gamle og arbeidsudyktige inkludert. Om man deler regningen på de sysselsatte, er det omtrent fire og et halvt tusen på hver – netto hvert år. Og dette er bare utgifter til brannslukning. Det gjenstår fortsatt en regning for livsløpet som skyldes redusert velferd, økte investeringer til infrastruktur, økte utgifter til politi, rettsvesen, helsevesen, skolevesen, trygdevesen, tolkevesen og nær sagt alle andre offentlige tjenester i landet.

Mange nordmenn er veldig opptatt av hvordan det går med de private verdipapirene sine. Hvorfor er det så liten oppmerksomhet om de offentlige «verdipapirene», som for de flestes vedkommende er mer verdt?

limes.roman
Foto: Romerne bygget veier og grenser. Grensene var markører. De kaltes «limes». Det ligger et enormt arbeid bak grensene som omspant hele Romerriket. I våre dager har ordet grenser og mur fått en dårlig klang. Vi ønsker å utvise grenser. Utvisker vi også oss selv? Romerriket brøt sammen da grensene ble rent over ende av germanske stammer.  De romerske grensene er fortsatt synlige i landskapet og forteller en fascinerende historie.

In parts of Upper Germany a palisade fence, and later a ditch with a bank behind, was constructed for 80 km in a mathematically straight and unbroken line which even today often forms an important and defining element in the landscape. In what is now Baden-Wurttemberg and Bavaria, along the Raetian Limes, a palisade was erected, to be replaced in the early 3rd century AD by a stone wall.

More a guarded border line than a military defence system, the Limes enabled traffic to be managed, movement of people controlled, and goods traded and taxed. Increasing pressure caused by barbarian tribal movements from the east and internal conflicts within the Empire led to the collapse of this part of the frontier in the late 3rd century AD. Upper German-Raetian Limes
 

Den politiske reaksjonen på omveltningen kan få en til å spørre seg om Norge allerede har opphørt å eksistere. Med ordvalg av velkjent klasse kaller statsminister Erna Solberg det hele i følge NTB for «en formidabel oppgave».

Smak litt på ordet. En oppgave er noe du bare har å gjøre. Det er sånt som du blir pålagt, av arbeidsgivere, lærere etc. Men Solberg er regjeringssjef i det som skulle være en suveren stat. I den grad hun er pålagt oppgaver, så er det først og fremst fra sin egen befolkning. Ikke desto mindre er hennes innstilling til situasjonen at verden har pålagt Norge å ta imot et antall utlendinger i samme størrelsesorden som kongeriket setter barn til verden. Hennes fremste oppgave er altså å administrere Norges vei til det ugjenkjennelige.

Nå kan det virke som om statsministeren ikke ønsker at dette migrasjonstrykket skal fortsette til evig tid, og at hun har forstått betydningen av signalpolitikk for å oppnå dette. Det antydes et kutt på 20 prosent i ytelsene til asylsøkere.

Er det noen som tror at denne ostehøvelmetoden vil avskrekke mange fra Afghanistan fra å prøve lykken i Norge? Hvis du kommer fra verdens dårligste til verdens beste land, vil en tjue prosent mindre paradisisk tilstand holde en fra å reise? Skal Norge være ledende i denne formen for «race to the bottom»?

Om noe så bekrefter slike millimetertiltak overfor potensielle migranter at Norge virkelig må være det steinrike idiotlandet å satse på, som med verdens største pengebinge – hvor lekk den nå enn er – ikke lar seg affisere mer av en invasjon av mennesker i en tid med usikre økonomiske utsikter og stigende arbeidsledighet.

Ikke at opposisjonen er noe mer intelligent.

50.000 asylsøkere er mange, men antallet er «håndterbart», sier SVs nestleder Bård Vegar Solhjell i følge NRK. Men hvilket grunnlag har han for å si det? Tilbakemeldingen fra flere hold er at situasjonen er anstrengt. Hva slags kompetanse er det denne mannen kan påberope seg, som vet at det er håndterbart?

bard.vegar.solhjell
Foto: Uansett hvor mange som kommer, svarer SV med at er plass. Da Sp foreslo et migrantforlik svarte Bård Vegar Solhjell med å foreslå et «humanitetsforlik». Byrdene skal fordeles. Det er plass til alle. Mantraet forandrer seg ikke. Det må trickses for å holde ballen i lufta. Nå heter det at løsningen er å la migrantene selvbosette og få lov å jobbe. Slik omgjøres alt til et spørsmål om vilje. Det er «våres» problem. Vi kan hvis vi vil. Det er helt Stalin: Femårsplaner. Sosialismen reduseres til en platt humanisme og en grenseløs forakt for vanlige mennesker. Solhjell i NRK-studio, hans rette miljø. SV holdes kunstig i live av medie-Norge.
 

Biografien på Stortingets hjemmesider kan fortelle oss at Solhjell er en 43 år gammel mann som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i en alder av 36, etter å ha brukt ti år på sine studier i statsvitenskap og skaffet seg to års yrkeserfaring som henholdsvis lærer og postfunksjonær, innen han ble partisekretær i SV. Hele hans karriere er med andre ord politisk, og han har dermed i svært liten grad «håndtert» noe som helst av konkrete problemer i den virkelige verden. Det er ikke i kraft av egen fremragenhet han kan forvente noen tillit til sine spådommer, om enn han i motsetning til sin partileder ikke har måttet forlate en statsrådstaburett på grunn av korrupsjon.

Statsvitenskapskandidaten reagerer på situasjonen ved å ty til luftig politisk fantasy-litteratur:

– Jeg foreslår et europeisk samarbeid der alle tar et vesentlig ansvar for de mange som har kommet, sier Solhjell.

Per-Sandberg-h-n
Foto: Et velfungerende vitalt samfunn har motstandskraft, både mot indre og ytre farer og muligheter. Dagens Vest-Europa virker grepet av resignasjon og den springer ut av de samme konvensjonene som dette kontinentet er stolte av. Europa møter sin egen godhet i døren. Hva skjer? De reagerer med fatalisme. Det er å akseptere sin skjebne. Selv Per Sandberg, den folkelige trønder, ser ingen annen mulighet.
 

Vi er altså i hendene på disse her. Selv Per Sandberg er resignert:

Nestleder i Frp Per Sandberg sa i går til Adresseavisen at «løpet er kjørt og at det er bare å betale den nye asylregningen». Men han er positiv til at regjeringen kan håndtere et økende antall av asylsøkere i årene som kommer.

– Vi klarer 30.000 i år, vi klarer 60.000 neste år, men da må man være tydelig på hva man skal prioritere bort. Både i forhold til økonomi, ytelser, fordeler, bakdeler, osv. Man må fortelle det norske folk hvordan situasjonen vil være i årene som kommer, sier Sandberg.

the_walking_dead_67137
Foto: Hadia Tajiks yndlingsserie. The Walking Dead. Hvorfor denne fascinasjon for zombier? Er det fordi vi projiserer noe av vår egen overgivelse over på skinndøde? Vi representerer ikke lenger oss selv, men virker oppsatt på å skrive oss ut av historien. Det er noe uvirkelig over det hele.
 

Det virker nesten som om han har gitt opp forsøket på å forklare dumskapen i den resignerte zombie-innstillingen som hersker i landet, og satser på at stemningen snur når mange nok folk begynner å merke endringene på kroppen.

Han sier man må være «tydelig», men er det ikke selv. Den som «prioriterer» «i forhold til» «fordeler» og «bakdeler» er ikke tydelig. Han burde heller ha sagt dette: Det Norge dere kjente, er i ferd med å bli tatt fra dere uten at dere protesterer, og det er ikke stort vi på Stortinget kan gjøre med saken.

Victor_Norman2
Foto: Hva er det ved innvandringen som får folk til å miste hodet og si ting som for noen år siden ville bli ansett som vanvittig? Victor Normans uttalelse om at Norge ikke tilhører nordmenn er et brudd på den kontrakten Edmund Burke forklarer er selve grunnlaget for båndene mellom generasjonene, og podet inn på tradisjonens tre er vi alle grener og blader på dette treet, som er Norge, Europa og vestlig tradisjon. Norman hogger treet ned, og erstatter det med verdenstreet. Det er en helt ny myte han introduserer. Men hvem tror på den? Finnes det noe bevis på at dette treet har slått røtter noe sted?
 

Han kunne ha lagt til at blant frontsoldatene i den ideologiske hæren som vil gi det bort, er en økonomiprofessor uten historisk forståelse som dikter opp noe han legger frem som fakta om innvandrerbefolkningen i Norge, mens han klandrer andre for misbruk av SSB-statistikk.

Og slipper unna med det. Lysene i offentligheten er på, men det er ingen hjemme. Nordmennene er overlatt til seg selv. Det er italienerne også, men det har de visst i over tusen år, og lært seg å hanskes med. Deres erfaringer har vært smertefulle, våre blir det også.