Tavle

I disse dager lærer vi at det å være god også kan være en fristelse. Overalt omkring oss faller mennesker for denne fristelsen. På tv og i aviser står de frem, en etter en: politikere, prester, forretningsmenn, hverdagsmennesker. Gode mennesker og mindre gode.

Hvorfor ikke bare gi etter? La seg rive med av strømmen og seile mot paradis? Hva er det som holder mange av oss tilbake? Hva er det som gjør at vi ikke liker det vi ser?

Selvfølgelig er det en viss treghet og makelighet involvert. De fleste motsetter seg selv små, men varige forandringer i nærmiljøet. Og forandringene vi nå ser er store, så store at det er vanskelig å vite akkurat hvor store. Men å motsette seg en forandring så stor at resultatene av den ikke kan overskues bør ikke legges noen til last. Snarere er det tegn på at vedkommende har vettet i behold og ikke befinner seg i sine stemningers vold.

Det er nok allikevel dypereliggende årsaker til at mange av oss går utenom stormen så godt vi kan. De fleste betakker seg for en godhet som minner alt for mye om naboer som holder fest og spetakkel flere dager til ende og som så, når festen endelig er slutt, banker på døren og ber oss om å betale for herligheten. Vi betakker oss for en godhet som gir med den ene hånden og tar med den andre. Vi betakker oss også for en godhet som vil tvinge alle andre til å være like god som seg selv. Tvungen godhet er like lite god som villet godhet og den godhet vi nå ser er både tvungen og villet.

Aldri før i menneskehetens historie har godhet spredd seg plutselig og eksplosjonsartet. Det er det kun sykdom som gjør. Og en slags sykdom er også den panikkartede godheten vi nå ser bre ut seg over Europa. Den er en sykdom i hjertet, som siden sprer seg til hjernen. Den frarøver pasienten evnen til å skille mellom sitt og mitt. Den frarøver pasienten muligheten til å være et individ og gjør ham isteden til en del av en gruppe. Dypest sett er den et angrep på alle de friheter og fremskritt som den europeiske sivilisasjonen har kjempet seg frem til.

Det er et sunt menneske som betakker seg for en godhet som annonserer sitt komme i aviser og tv. Det er et sunt menneske som betakker seg for en godhet som lar mennesker sole seg i glansen av egne gjerninger.

De lærde har alltid stridt om hva godhet egentlig er, men at den er smålig og provinsiell har ennå ingen hevdet.

TheReligiousCynic

Les også

Lite endringsvillige? -
Beveget -
Etikkbonus -
Bedre eller verre? -
VGs leder i koma -
Hat og fobier -

Mest lest

En stille invasjon

Les også