Innenriks

PÅ 60-tallet var ett av tegnene på at man var borgerlig og dum at man lot seg hisse opp av provokasjoner. Nå er det SV-professorer som Helge Rønning, som blir provosert, av Lars Vilks.

Helge Rønning var til stede på Ibsenfestivalen og han klarte ikke å holde irritasjonen innabords, men måtte lufte den til NRK, som mer enn gjerne viderbringer den. NRK har selv gitt en fiendtlig dekning av Vilks og ønsker å svekke den legitimitet og sympati som tilkommer en kunstner som er dødstruet av jihadister.

En gang i tiden var det utenkelig at en person med et navn å forsvare ville våget å si at en kunstner som er dødstruet av religisiøse fantatikere har seg selv å takke.

Også på dette punkt agerer Rønning som de reaksjonære borgerlige som ikke klarte å se sak, men gikk etter deres egen nese og «syntes» det ene dummere enn det andre.

– Men jeg synes han er en provokatør som ikke nødvendigvis hører hjemme i denne sammenhengen. 

– Så du mener det er en tabbe å ha invitert han hit?

– Ja, det mener jeg. Nå kan man jo si at Dr. Stockmann i «En folkefiende» er en klovn, og Lars Vilks er jo også en klovn, så det kan jo passe inn i den sammenhengen.

Helge Rønning, som selvsagt er professor i mediekunnskap på Universitetet i Oslo, viser at han ikke klarer å skille sak og person fra sine egne antipatier. Tror han Vilks’s stunt blir mindre verdt ved å kalle ham klovn? Fortjener klovner å dø?

Rønning mente Vilks serverer anti-islamske stunt og han beklaget at han fikk sceneplass. At han er forsøkt drept flere ganger er et faktum. Mener Rønning at Vilks får som fortjent? At fordi det gjør stunts så har han bedt om det? Det ligger en aksept av islamistenes vold i dette resonnementet: Den som ikke oppfyller Rønning og venstresidens innholds- og formkrav, kan enten ignoreres, utestenges eller overlates til seg selv, dvs morderne. Når man fortsetter å si dette after the fact, dvs. etter at mennesker er drept, har man gått over en grense.

Rønning tar ikke politisk stilling, dvs han later som det er mulig å ta avstand og komme fra det med æren i behold.

At Vilks ble invitert viser at Rønnings utblåsning ikke lenger er representativt. Men hvor var de som nå roser ham da det sto 22 organisasjoner på trappen til Deichmanske bibliotek og kalte ham nazist fordi han våget å problematisere en dom over en svensk kunster? Det er bare ett år siden.

Leder av Litteraturhuset, Andreas Wiese, er sitert på at han er beæret over å dele scene med Vilks. Det er ord som forplikter.

På Teater Ibsen sier Andreas Wiese at det er en ære å stå på samme scene som en som blir fraktet dit med politieskorte.

Mer enn noe annet trenger Vilks å bli invitert og opptre offentlig. Det er å vise solidaritet i praksis. Å vise at Vilks ikke står alene. Vil Wiese invitere Vilks til Litteraturhuset? Han er ikke vond å be.

Vilks har en ufattelig styrke og «cool». Han bevarer fatningen, og klarer å spøke med at han nå lever som en fange, i det landet der han ble født, men som nå er i ferd med å forandres til det ugjenkjennelige.

Han er blitt et viktig symbol. Si meg hva du mener om Lars Vilks og jeg skal si deg hvem du er.

 

 

http://www.nrk.no/telemark/lars-vilks-er-pa-plass-i-skien-1.12602604

http://www.ta.no/kultur/lars-vilks/teater-ibsen/en-folkefiende-er-i-byen/s/5-50-135491

http://www.nrk.no/telemark/_-en-tabbe-a-invitere-lars-vilks-1.12602822