Innenriks

Aftenposten mener at kommunene skal ta i mot flyktninger med åpne armer. Problemer til tross. Det er strid om hvordan ekstraregningen på flere milliarder skal betales, noe som fører til en vanskelig budsjetthøst.

Aftenposten prater varmt om bosetting og integrering, men innrømmer at de syriske flyktningene har lav utdanning og er vanskelig integrerbare i samfunnet. De vil bli en økonomisk byrde for landet. Rask bosetting av flyktninnger er viktigst mener Aftenposten. Det forventes at kommunene skal ta på seg en økonomisk byrde og belastning. Kommunene som ofte allerede sliter med økonomien.

Aftenposten ser samtidig til Tyskland og hvordan stemningen der har snudd. Motstanden mot flyktninger øker og Angela Merkel har oppnådd stor upopulæritet den siste tiden. Aftenposten mener at EU nå må ta ansvar for yttergrensene til Schengen-området.

Realitetene på bakkeplan begynner å bli synlige også for redaksjonene.

De kulturelle motsetningene og spenningene ofres ingen tanker hos Aftenposten nå, men det er mulig at man også der i gården får mer enn kun økonomiske perspektiver på innvandringen etterhvert.

Utlendingsdirektoratet (UDI) antar nå at det vil komme over 30.000 asylsøkere neste år, kanskje vesentlig mer.

Ekstraregningen vil trolig komme på flere milliarder kroner. Strid om hvordan den skal betales vil gjøre dette til en kronglete budsjetthøst.

—-

Et hovedmål er å få økt bosettingen ute i kommunene, slik integreringsmyndighetene nå ber om. Ventetiden på mottak er kostbar for samfunnet, passiviserende og demotiverende for dem det gjelder.

Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har en krevende jobb med å få kommunene til å bosette flere.

Det er en bisarr situasjon at hun i realiteten motarbeides av sin egen partileder, finansminister Siv Jensen, som fortsatt ikke vil trekke tilbake sin famøse oppfordring til kommunene om å nekte å bosette flyktninger.

—-

Hvis tallene er representative for alle som har kommet i år, blir det vanskelig å få dem i jobb – selve nøkkelen til vellykket integrering. Blir de stående utenfor arbeidsmarkedet, ser også totalregnskapet mye dystrere ut. Da vil flyktningene forbli en belastning på offentlige budsjetter, ikke bli en plussfaktor for norsk økonomi.

Desto viktigere er det at de ikke sitter på mottak lenger enn strengt nødvendig. Integreringsarbeidet, med språkopplæring og videreutdanning, starter først når de er bosatt.

—-

I Tyskland, der det på enkeltdager fortsatt kommer 10.000 asylsøkere, er et merkbart stemningsskifte på gang. Det skyldes et stadig sterkere inntrykk av at myndighetene er ute av stand til å kontrollere det som skjer. Tilliten til forbundskansler Angela Merkel er nå den laveste på nesten fire år, og hun møter stadig sterkere motbør i eget parti.

Et alvorlig varsku fra Tyskland
Denne utviklingen er et alvorlig varsku om begrensningene ved den åpne dørs politikk. Det internasjonale samfunns løfter om kraftig opptrapping av hjelp i nærområdene må følges opp med konkrete bevilgninger. Hele EU må ta ansvar for å sikre Schengen-områdets yttergrenser bedre.

Aftenposten