Nytt

Når uniformen til landets egne væpnede styrker oppfattes som «provoserende» av landets egne myndigheter/etater er noe alvorlig galt. Da har staten selv blitt antinasjonal.

Norges forsvarssjef ba i fjor sommer menn og kvinner i forsvaret om å unngå uniform i det offentlige rom hvis de kunne. Det var pga terrortrusselen, men var samtidig en stor innrømmelse av frykt på eget territorium.

Den er uttrykk for at uniformen er et «problem», er blitt en risikofaktor. Et slikt syn er smittsomt. Hvem er den et problem for? Er det forsvaret som bør rette seg etter «dem» den er et problem for?

Da kan det føre til at uniformer ikke er velkomne i landets egne institusjoner. Noe av denne holdningen ligger også bak når stortingsrepresentanter sier de ikke liker å se væpnet politi inne på Stortinget. De står utenfor og vokter nasjonalforsamlingen og må av og til på toilettet. Både SV- og Høyre-representanter klaget sist vinter til Stortingspresidenten og ba om at de slapp å se væpnet politi innenfor dørene. De to utspillene fortjener å bli husket:

«I slutten av januar sendte SV-representanten Torgeir Knag Fylkesnes brev til stortingspresident Olemic Thommassen (H) og ba ham gripe inn mot at tjenestemennene kan ta seg fritt inn i stortingsbygningen med våpen.»

– Det er en generell irritasjon på Stortinget over at politifolk kommer inn med våpen. Jeg møter dem i køen til kaffemaskinen innenfor lobbyen. Nå er vi inne i den fjerde måneden med midlertidig bevæpning av politiet, og det er høyst uklart hvor lenge dette vil vare. Dette krenker parlamentets integritet. Personlig synes jeg situasjonen er komisk på en litt ekkel måte, uttalte SV-representanten til VG   (…..)

– Hittil har vi akseptert at politiet har etablert væpnet vakthold på utsiden av Stortinget. For meg går det en prinsipiell grense ved Stortingets inngang, og den bør ikke overtreders uten at Stortinget har samtykket i væpnet politi inne i bygningen, sa Michael Tetzschner til VG.

 

I Storbritannia fører denne antinasjonale holdningen til at militære i uniform blir bedt om å forlate venteværelser på legevakten, fordi synet av den kan støte noen.

Richard Littlejohn skriver om et graverende tilfelle i Daily Mail:

Take the case of RAF Sergeant Mark Prendeville, an aircraft engineer who has completed tours in Iraq and Afghanistan. He was taken to hospital in Margate after chemicals from a fire extinguisher got into his eyes during a training exercise.

You might have expected he’d be the first in the queue at casualty. You’d be wrong. He was told by hospital staff that he would have to leave the waiting room because his uniform could ‘offend’ other patients.

raf.uniform.hospital

 

Sgt Prendeville was twice forced to move to another area after being informed: ‘We’ve lots of cultures coming in.’ All this happened at a hospital named after the late Queen Elizabeth The Queen Mother — a fervent champion of the RAF — not far from the site of Kent’s Battle of Britain airfields.

The Queen Mum lived through World War II and revered the air force for its pivotal role in preserving our liberty.

Littlejohn stiller noen «pertinent questions». Hvordan er det mulig at nasjonen som utkjempet Battle of Britain i dag ber en militær fjerne seg fra et venterom pga uniformen? Hva har skjedd?

Seventy-five short years on, could the proud airmen who won the Battle of Britain ever have imagined that the freedoms they fought to defend would not extend to allowing an RAF sergeant to sit in a hospital waiting room because his uniform might ‘offend’ other cultures?

Multikulturalisme er antinasjonal og islamofil. De to tingene hører sammen. Det er muslimenes følelser de multikulturelle er redde for å støte, og det skaper selvfølgelig store kløfter av mistillit i befolkningen, også blant innfødte briter. Det bryter ned samhold og tillit. Det fragmenterer fellesskapet som nasjonen skal være og som de militære og politi skal forsvare og vokte.  Det signaliserer at det er noe suspekt ved vår evne og vilje til å forsvare oss.

Denne degradering og undergraving av det nasjonale har skjedd i alle vestlige land som har tatt inn store mengder muslimer, og det finnes en sammenheng: muslimer godkjenner ikke at det nasjonale står over deres religion. En del aksepterer likevel samfunnet i praksis, som tross alt er hva de lever av og i. Men ikke en høylytt minoritet, som mener at forsvaret er blitt brukt til å føre krig mot muslimer. Her finner de allierte i en venstreorientert presse som har samme syn: Det er Vesten som er problemet. Det er alltid våre egne, statens voldsmonopol det er noe galt med eller kan stilles spørsmålstegn ved. (De drev kampanje mot ISAF i Afghanistan under hele engasjementet der. Nå kommer afghanerne hit, men mediene ser ingen sammenheng, ikke sitt eget ansvar, men understreker bare vår plikt til å ta imot dem.)

Aftenposten

Politiet så seg nødt for å skyte en sinnsforvirret somalisk kvinne som truet med å bruke kniv på en guttunge i Brugata på Grønland i Oslo. Det gikk ikke lenge før Aftenposten begynte å stille spørsmål ved om det var nødvendig å skyte. Avisen bruker «vitner» som sa «nei». Hvem er vitnene? Er de troverdige? Har de vikarierende motiv? Det sier ikke avisen noe om. Slik fyrer Aftenposten opp under en negativ holdning til politiet blant muslimer. I neste omgang problematiserer de at muslimer ikke stoler på politiet.

Undergraving

Det er undergraving av tilliten til nasjonens voldsmakt. Det er suspekt at vi i det hele tatt bruker og har voldsmakt. Vi skal be om unnskyldning for det og vise at vi helst ikke vil ha det. Det er ikke «oss».

Man tar det til sin logiske konklusjon når uniformen til landets egne væpnede styrker defineres som et problem. Det er vanvidd, men det er et logisk vanvidd. Selv når nasjonen er truet av terror er det uniformen eller våpnene som skal beskytte oss som er provoserende.

Da har vi internalisert muslimenes krenkelseskultur og gjort den til vår. Vi ser på forsvar av vårt eget samfunn som et problem.

How the hell did a country which stood alone against Hitler end up being frightened of causing ‘offence’ to anyone? Our pride in our national identity and our institutions has been corroded, almost certainly irrevocably, by our new, zealously enforced state religion of ‘diversity’.

Det finnes et system i galskapen, en logikk. De som roper opp om «nasjonalisme» burde få spørsmålet tilbake: Men er dere kanskje antinasjonale? For det er det de er.

Amerikanerne har patriotisme. Europa kan trenge en dose patriotisme for å overleve dette «onslaught» på nasjonen, og mange har forstått det. En sunn patriotisme. Det er ikke noe galt med å være stolt av flagget, historien, kulturen og være villig til å forsvare den. Når samfunnets institusjoner selv er på flukt bort fra nasjonal stolthet, må borgerne se sin plikt. Den er ikke der for ingenting.

 

Is THIS what we fought the Battle of Britain for?

Les også

Heimevernet -
Vilje til å kjempe -
Nasjonalkonservativ -
Norges militære forsvar -
Svikt i ledelsen av Forsvaret -
Vi er blitt advart -
Hvem skal forsvare Norge? -

Les også