Når man lever i tider med mye forvirring, er det ekstra viktig å sette passende ord på det man etter fattig evne observerer. For ordene former tanken, og klare tanker er en forutsetning for å finne veien ut av forvirringen.

Hvis man skriver eller snakker dårlig, er altså sjansen stor for at man også tenker dårlig. Da forblir forvirringen rådende, og man blir et lett bytte for demagogi og manipulasjon. Det er bare å stå opp av sengen for å bevitne fenomenet.

I VG i dag har man innhentet synspunkter vedrørende migrasjonen fra norske akademikere. Norges nest største avis oppsummerer det de har på hjertet i denne ingressen:

Det europeiske systemet for flyktninger har kollapset og står for fall, fastslår eksperter.

Dette lyder veldig rart, for det å kollapse er ensbetydende med det å bryte sammen eller falle sammen. Slik ordet normalt brukes, er det som regel noe irreversibelt ved situasjonen, eller i alle fall noe som ikke lar seg gjenopprette sånn med én gang. Like etter en fysisk og mental kollaps føler man seg i alle fall ikke oppegående.

ANNONSE

Det VG sier er altså at noe som allerede har falt sammen, står for fall. Man ser lett absurditeten i dette ved å sette inn et annet subjekt i setningen: Tvillingtårnene på Manhattan har kollapset og står for fall.

Forvirringen VGs ingressforfatter gjør til sin egen, skyldes kanskje inflasjonen i bruken av ordet «kollaps» om ting som rent faktisk ikke har kollapset, hvilket vel må anses som en språklig og tankemessig uvane. Moralen er uansett at det er viktig å være oppmerksom på hva ord betyr, og at betydningen av dem gjenspeiler det man faktisk vil si (i den grad dette står klart for vedkommende selv). Ellers risikerer man å ende opp med absurde utsagn.

Eller selvmotsigende utsagn.

I gårsdagens VG var det en NTB-melding med denne overskriften:

EU tvinger gjennom flyktningdugnad

Men ordet dugnad er i Norsk ordbok, redigert av Norges fremste leksikograf Tor Guttu, definert på denne måten:

frivillig og vederlagsfri innsats (av naboer, foreningsmedlemmer e.l.) for å få utført et bestemt arbeid

Overskriften omtaler altså noe som må forstås som frivillig tvang.

Er ikke det en form for sado-masochistisk fetisj? Er det denslags ungarerne, tsjekkerne og andre holder på med? Neppe, for den ydmykede part i et SM-forhold beslutter først frivillig å la seg tvinge til noe på et senere tidspunkt, mens de østeuropeiske landene blir forsøkt tvunget til å gjøre noe som de siden (kanskje) gjør motvillig.

Det er bare å klamre seg til håpet om at Hans Magnus Enzensbergers tretten år gamle hypotese er gyldig i dag: Nordmenn blir tilsynelatende ikke påvirket av avisenes dumskap. Oi, var det lyden av halmstrået som knakk?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629