Expressen outer Julia Caesar. Det er Annika Hamrud, en av de to journalistene som forsøkte å trenge seg på henne i hennes hjem, som bringer «avsløringen».

Det kan tolkes på to måter: Som hevn for at Julia Caesar tok bladet fra munnen og beskrev metodene Hamrud og Orrenius brukte for å tvinge henne til å stå frem. Eller, mer nærliggende: Avsløringen av hennes identitet har hele tiden vært målet for deres «oppsøkende» journalistikk.

Hamrud forsøker å skyte seg inn under at de kun fulgte journalistisk praksis og ønsket å få en kommentar etter at hun er blitt en av de mest leste på alternative medier.

Men hvis det er tilfelle burde det vært spor av nyanser i Hamruds artikkel.

Det er det ikke. Det er et eneste langt angrepsskrift, et forsøk på å frata Caesar all ære og fremstille henne som et menneske som sår mistillit til myndigheter og medmennesker og befinner seg på en psykisk «roll». Det er hennes personlighet det er noe i veien med. Hun fikk amalgam-forgiftning og gjorde en stor sak av det. Det er samme hysteri i hennes fremstilling av det nye Sverige, mener Hamrud.

ANNONSE

Dette er for enkelt. Hamrud undervurderer leserne: De kan lese Caesars artikler og sammenligne med hva de ser rundt seg. De ser at det Sverige som var er totalt forandret, og mye av det beste er gått tapt.

Slik er det også i Norge og stadig flere vesteuropeiske land. Men medieeliten forsvarer prosjekt «nytt samfunn» med nebb og klør og ønsker ikke å se de negative sidene. De går tvertom til krig mot dem som forsøker.

Dermed påtar de seg et stort ansvar.

Expressens outing av Julia Caesar er en krigserklæring.

Det var den tidligere lederskribenten Marika Formgren som brukte disse ordene om Dagens Nyheter i helgen. Deres journalist Niklas Orrenius har fire ganger forsøkt å trenge seg på Caesar: To ganger fysisk og to ganger telefonisk. Han hevdet han tilfeldigvis befant seg i hennes nærområde. Som snaphanen skrev: Caesar bor så avsidesliggende at det ikke er noen som stikker innom fordi de hadde et ærend i nabolaget.

Orrenius fikk pågang og også ubehageligheter.

Formgren nølte ikke med å karakterisere DNs fremgangsmåte som en potensiell trussel mot Caesars sikkerhet.

DN vet godt at det er risikabelt å bli pekt ut som måltavle i et samfunn der voldsvenstre kan drive selvjustis, uten at mediene sier noe.

Men mest alvorlig er det at DNs fremgangsmåte er en trussel mot ytringsfriheten i Sverige, både de som skriver profesjonelt, men enda mer, vanlige borgeres mot til å si hva de mener.

Derfor gikk Formgren inn for at man skal starte en kampanje mot DN, og slutte å kjøpe den, avbestille abonnement og legge inn adblock på pc’en.

Ved å oute Caesar har Expressen, DNs søsterorgan, vist at de ikke tar selvkritikk.

Fremgangsmåten fremstår som mer og mer mafiøs: Orrenius og Hamrud kom for å gjøre henne et tilbud på ekte Gudfar-maner: We will make you an offer you cannot refuse.

Hvilket betød: – Vi vet hvem du er, vi vet hvor du bor, vi har bilder av deg (fotograf var med), og vi kan publisere denne informasjonen når vi vil. Du gjør klokt i å gjøre som vi sier og snakke med oss.

Som gammel DN-journalist visste Caesar godt at hun var utlevert til deres forgodtbefinnende. Etter fire ganger forsto hun at de ikke kom til å gi seg. Hun valgte å handle først og fortelle sin historie.

Expressen svarer med å oute henne.

Det var nok deres hensikt hele tiden, men Caesars fremstilling svekker kraften i avsløringen. Hensikten er for åpenbar.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629