Man trenger å følge noen enkle råd og regler hvis man vil bevare forstanden i det samfunnet som stiger frem og samtidig balansen i det galopperende medielandskapet. Det første må man på en eller annen måte innstille seg på og det andre må man gjennomskue.

Folk er virkelige, medier er bobler man kan stikke hull på.

Jeg vil anbefale å holde avstand til mediene. De er on a roll, eller i selvsving som danskene sier. De hisser seg og hverandre opp. Jo større humanitet, jo mer hater de mennesker som de mener blokkerer veien til paradis.

Det er som ML-bevegelsen har fått en renessanse. Rettroenheten er tilbake. Hvis du kritiserer utopia er du moden for gapestokken.

Asle Toje møtte Jan Egeland i Dagsnytt Atten mandag. Toje tok opp Egelands meme om at «verden aldri har stått overfor en større katastrofe siden annen verdenskrig». Joda, det har den, sa Toje. Både Korea-krigen og Biafra skapte flere flyktninger og hadde flere drepte.

ANNONSE

Det ble ikke tid til å ta opp det som kunne vært et hovedtema: Hvor mange ganger har Egeland spilt katastrofekortet? Hvis man hadde gjort det ville Egelands kynisme blitt avslørt. Det er kynisme å drive emosjonell utpressing.

Folk ser hva de ser. De ser bildene fra Aleppo.

Men de ser også at menneskene derfra kommer hit og lurer på hva de tar med seg.

Det er ingen motsetning mellom å ha empati for enkeltmennesket og samtidig stille kritiske spørsmål ved hvor mange et velferdssamfunn kan ta imot før det slutter å være et velferdssamfunn.

Her er kristendommen en bedre veiviser enn dagens programmatiske humanisme.

Når kristendommen snakker om din neste så er det nettopp det den mener: Det enkeltmennesket du står overfor. Det er den du skylder å se som din neste og å behandle slik du gjerne selv vil behandles.

Kristendommen mener ikke noe om hvordan du skal se på gruppen eller kollektivet. Det er størrelser som hører denne verden til. Det er samfunn og politikk.

Men selv den katolske kirke leste søndag opp et brev fra biskopene hvor det het at vi nå ble satt på prøve som samfunn: Ville vi stille opp for alle som banker på vår dør?

Det er å blande kortene og stille menneskene overfor umulige valg. Satt på spissen: Skal vi velge å la våre samfunn gå under for å redde andre?

Venstresiden har lenge drømt om en seier for Saka. Det ble ikke kommunismen. Kanskje det kan bli den tredje verdens og islams seier? Da vil i det minste det syndige, forbryterske Europa gå dukket. Som fortjent.

Når venstresiden mener høyresiden fremmer dystopier er det ingenting mot den nihilismen de selv forfekter.

Ingen samfunn tåler alt.

Mediene har tatt de andres parti. Er det humanisme?

Enhver edruelig person vet at en båt ikke bærer hvis alle skal tas om bord.

Historien kan misbrukes. Før annen verdenskrig viste vestlige land svært liten forståelse og lydhørhet overfor jøder under tysk kontroll. Det gjaldt både før og etter 1. september 1939.

Men å bruke dette kortet til å piske vestlig samvittighet med i dag er uredelig.

Svært mange av de som kommer har en holdning til jøder som er fiendtlig, og en del av dem har holdninger som minner om nazistenes.

Dette vil hverken våre politikere, vår akademiske elite eller mediene snakke om.

Det er her den store svarte hunden ligger begravet, og den består ikke bare av antisemittisme. Bak den ligger et hat mot vår kristne kulturarv og opplysningsverdiene.

De siste står på de første. Det er mange ikke klar over. Uten den kristne forankringen mister verdiene sin kraft.

Stormløpet mot Europa er også et verditap av dimensjoner. Det er dette som er det mest alvorlige.

Noen mister balansen og lar seg provosere av medienes og politikernes uavlatelige propaganda.

Ordet hat brukes i enhver sammenheng.

Det er her man bør skru av, distansere seg. Når godhet brukes i en betydning som stempler de som ikke deler den som hatefulle, er det ikke godhet det er snakk om. Godhet er noe man gjør uten å vente seg noe i retur.

Dagens politikere og medier forventer uttelling: De forlanger oppslutning. Hvis ikke venter gapestokken.

Det virker allerede som de har suspendert demokratiet. Vi lever allerede i en slags unntakstilstand, som de nå sier skal bli permanent.

Som der Spiegel forbereder tyskerne på: De hadde vennet seg til at Tyskland var blitt et innvandringsland, men nå må tyskerne forberede seg på at massemigrasjonen er den nye normalen. De må innstille seg på en ny identitet. Tyskland vil bli et annet land.

Hva kan man gjøre? Forsøke å bevare forstanden. Vend tilbake til utgangspunktet: Den grunnen du står på. Spør deg selv? Hva er jeg glad i? Hva betyr noe for meg? Forsvar det.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629