Tavle

I en tid hvor flere ser ut til å komme til den erkjennelse at menneskestrømmen til Europa må kontrolleres, og opphavslandene hjelpes til en bedre utvikling, slik at det er lettere å bli igjen, er det interessant å skue noen år bakover i tid.

Høsten 2009 kontrollerte regjeringen Berlusconi menneskestrømmen fra Libya til Italia, som omtalt blant andre av VG den 26. november samme år:

Silvio Berlusconi stopper afrikanske båtflyktninger i god tid før de kommer seg i land i Italia, og sender dem rett til diktator Muammar Gaddafi i Libya.

Dette kunne han gjøre takket være en avtale med Libya. Og gjett hva den avtalen også innebar?

Som takk for innsatsen har Berlusconi lovet Gaddafi 200 millioner dollar i italienske investeringer i Libya over de neste 25 årene

Det Berlusconi gjorde var altså omtrent det samme som f.eks. Oxford-professor Paul Collier nylig tok til orde for i The Spectator.

Hvordan reagerte så omverdenen på den politikken for seks år siden?

Mens Berlusconi jubler over å ha lyktes med å omdirigere flyktningene i Middelhavet, reagerer menneskerettighets- og flyktningorganisasjoner med sinne og oppgitthet på den nye praksisen.

I en krass uttalelse fra Human Rights Watch blir avtalen mellom Italia og Libya stemplet som skitten.

Resultatet den gangen ville i dag ha fortonet seg som en ønskedrøm:

I kjølvannet av avtalen mellom Italia og Libya, inngått i mai, har innvandringen gått så sterkt tilbake at Lampedusa-leiren nå er stengt.

Dagens EU-ledere har mange problemer. Men det verste for dem personlig er kanskje at det blir Berlusconi, og ikke dem selv, som får ettermæle som statsmann.

Berlusconi-2010-1
Den som ler sist, ler best.

 

«Sender flyktninger til LIBYA», VG den 29. november 2009 (side 22, papir)