I en tid hvor flere ser ut til å komme til den erkjennelse at menneskestrømmen til Europa må kontrolleres, og opphavslandene hjelpes til en bedre utvikling, slik at det er lettere å bli igjen, er det interessant å skue noen år bakover i tid.

Høsten 2009 kontrollerte regjeringen Berlusconi menneskestrømmen fra Libya til Italia, som omtalt blant andre av VG den 26. november samme år:

Silvio Berlusconi stopper afrikanske båtflyktninger i god tid før de kommer seg i land i Italia, og sender dem rett til diktator Muammar Gaddafi i Libya.

Dette kunne han gjøre takket være en avtale med Libya. Og gjett hva den avtalen også innebar?

Som takk for innsatsen har Berlusconi lovet Gaddafi 200 millioner dollar i italienske investeringer i Libya over de neste 25 årene

Det Berlusconi gjorde var altså omtrent det samme som f.eks. Oxford-professor Paul Collier nylig tok til orde for i The Spectator.

ANNONSE

Hvordan reagerte så omverdenen på den politikken for seks år siden?

Mens Berlusconi jubler over å ha lyktes med å omdirigere flyktningene i Middelhavet, reagerer menneskerettighets- og flyktningorganisasjoner med sinne og oppgitthet på den nye praksisen.

I en krass uttalelse fra Human Rights Watch blir avtalen mellom Italia og Libya stemplet som skitten.

Resultatet den gangen ville i dag ha fortonet seg som en ønskedrøm:

I kjølvannet av avtalen mellom Italia og Libya, inngått i mai, har innvandringen gått så sterkt tilbake at Lampedusa-leiren nå er stengt.

Dagens EU-ledere har mange problemer. Men det verste for dem personlig er kanskje at det blir Berlusconi, og ikke dem selv, som får ettermæle som statsmann.

Berlusconi-2010-1
Den som ler sist, ler best.

 

«Sender flyktninger til LIBYA», VG den 29. november 2009 (side 22, papir)

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629