Kommentar

Østerrikes utenriksminister, den unge Sebastian Kurtz (29) sier til BBC på morgenkvisten at det er EUs åpne grenser innad som står på spill hvis det ikke finnes en felles løsning på migrantstrømmen. Schengen kan med andre ord ryke hvis landene fortsetter å føre forskjellig politikk.

Det er helt to the point.

Begynnelsen på Murens fall var da Ungarn begynte å rive opp det fysiske Jernteppet som var Østblokkens yttergrense mot Vesten. Det ble bevoktet med hunder og miner.

1989_IronCurtain

Foto: 2. mai 1989, ungarske grensevakter begynner demonteringen av det fysiske grensegjerdet som omga kommunistlandene. Det såkalte Jernteppet.

Også den gang handlet det om menneskestrømmer, men det var mennesker som ville ut, ikke inn.

Syrian refugees cross into Hungary underneath the border fence on the Hungarian - Serbian border near Roszke, Hungary on Aug. 26, 2015. The number of refugees entering Hungary has reached a new high as the government hurries to build a 4-meter (13-foot) fence on the Serbian border to stop them. More than 140,000 migrants have reached Hungary on routes across the Balkans so far in 2015. Recently, some 80 percent of them are from war zones like Syria, Iraq and Afghanistan. (AP Photo/Bela Szandelszky)

Foto: Piggtråd er ingen hindring. Migranter strømmer gjennom den ungarske grensen. Inntil det fire meter høye gjerdet står ferdig. Da vil forsering bli vanskeligere. Da vil det være et politiske spørsmål hvor høyt man prioriterer en stengt grense, jfr Israels sikkerhetsgjerde. Det er hermetisk. Det kan også Ungarns bli. Hvis man vil. Hvilken effekt vil det ha på andre EU-land hvis de fortsetter å føre en åpen dørs politikk og strømmen øker. Vil deres velgere godta en slik politikk når de ser at andre klarer å si nei?

Nå bygger Ungarn et nytt gjerde for å hindre flommen av mennesker sørfra. Protestene fra andre EU-land har vært svake. Formelt beskytter Ungarn bare EUs yttergrense. Reelt markerer de avstand til den åpne armers politikk som Tyskland og Sverige står for.

Disse to landene står alene i Europa om å ta imot alle som kan ta seg til landene. Det skjer til en høy innenrikspolitisk pris. Misnøyen er sterk, men den kommer bare dempet til uttrykk. Det utøves en kraftig trykk ovenfra for å holde opinionen i sjakk.

Det er ikke slik demokrati skal fungere. Det skal ikke spille folkegrupper ut mot hverandre. Meningstrykket er dessuten et brudd på den demokratiske kontrakten: Angela Merkel og Stefan Löfven er valgt av svenske velgere, ikke migranter.

Demokratisk kontrakt

Ved å la utlendingers behov trumfe svenske velgere, bryter regjeringslederne den demokratiske kontrakten.

Men står ikke humanitære behov over innenrikspolitiske hensyn? vil det innvendes.

Ikke i den skala vi nå ser.

Selv i et land som Tyskland med 82 millioner innbyggere er 800.000 mennesker på ett år ufattelig mange mennesker. De skal bosettes midlertidig, skaffes bolig og arbeid og oppdras til tyskere. Ideelt sett. Men alle vet at det ikke er slik i praksis. Også Tyskland har parallellsamfunn og no-go-zones. Folk får altså tredd en omkalfatring av deres bomiljøer ned over hodene, uten å bli spurt.

Det vises til dugnad og krigene på Balkan, men det var en helt annen situasjon. Da kunne man virkelig snakke om et moralsk ansvar: Bosnia lå i Europa. Det var ikke de store problemer med integreringen heller. Kulturelt var de europeere.

Men hvilket ansvar har Europa for migrantstrømmene ut av Midtøsten, Maghreb og Afrika?

Det spørsmålet blir ikke stilt. I stedet hamres det på flyktningeaspektet; at alle er syrere, og at nabolandene har tatt så mange.

Blonde medier

Informasjon som kan forstyrre eller motsi denne versjonen siles effektivt ut. Norske medier er helt svenske og blonde i så måte. Danske medier har langt åpnere spalter, men norske redaksjoner later som de ikke kan lese dansk.

I Danmark har man i lang tid vært opptatt av demografi. Der kjenner man uttrykket: Demografi er skjebne.

Det er det jo. Slipper man for mange utlendinger til vil befolkningssammensetningen endres. Det er allerede en stor uro i befolkningen, men hva skal de gjøre? Journalistene tier. De vet at ingenting er så touchy som demografi.

Tillitskløft

Tidligere snakket vi om demokratisk underskudd i EU. Det var i forholdet mellom kommisjonen som har makten og det kraftløse EU-parlamentet.

Når har vi et mye alvorligere demokratisk underskudd: Lederne står steilt på en humanitær linje som betyr åpne dører for en flukt og mennesketrafikk som har gått over til å bli en folkevandring.

Tyskland og Sverige vil bli katalysatorer for endring. Det er utenkelig at de andre landene vil kopiere dem og slå dørene på vidt gap. Tvertimot: Tendensen er snarere å sitte på gjerdet og sabotere en enighet om kvoter og fellesløsninger, eller aktivt å innføre regler så restriktive at antallet migranter synker. Eller begynne bygging av gjerder.

Denne uenigheten vil kunne sprenge Schengen – dvs den frie bevegeligheten av mennesker innad i EU – som Norge er del av – den som gjør at migrantene er reddet så fort de er innenfor yttergrensen.

Irrasjonalitet

Dagens politikere er sekulære, kjedelige, pragmatiske, avkristnede. Men når det kommer til det humanitære viser de en forbausende glød og overbevisning. Den er nærmest religiøs. De fremmede tas mot med åpne armer. De blant velgerne som våger å opponere blir stilt i moralsk gapestokk.

Alle disse elementene til sammen innevarsler store endringer i Europa og EU: Unionen har nettopp ridd av en eurokrise, nå står den midt i en migrantkrise.

Det er farten og volumet som gjør at det vil måtte skje endringer, og de blir neppe i retning åpne armer og registrering ved EUs yttergrense slik noen går inn for.

Begivenhetene avgjøres på bakken, ikke rundt konferansebordene, og inntil det går opp for dem, vil strømmen bare øke.