Det pågår et skyggespill der mediene både henger ut folk og skal oppdra dem. Selv er de moralsk uangripelige.

Det smaker vondt.

Dagbladet ga et eksempel onsdag da det hang ut fredrikstadboere som gikk amok over et bilde som Fredriksstad Blad hadde lagt ut av muslimer i bønn midt i byen: Netthetserne flokker til som fluer på fluepapir.

facebook.fredrikstad

 

Fredriksstad Blad skrev:

«En del av våre ‘nye landsmenn’ preget bybildet», men oppdaterte raskt med at bildet var ment som en ren «observasjonssak» og at det var dumt å betegne det som «nye landsmenn».

Alle «forstår» at Fredriksstad Blad begikk en tabbe. Omhyllede muslimer i bønn midt på dagen i en norsk by vekker reaksjoner. Derfor burde ikke bildet vært publisert. Slik fungerer pressen: Man skal late som ingenting.

Men da «skaden» først var gjort, løp kommentarene løpsk. Man kan bare se screendumpen Dagbladet tok av kontoen til en kvinne i førtiårene. Selv nøyde hun seg ikke med å si «Midt i byen min Fredrikstad», men måtte henge på nedsettende bemerkninger, som andre fulgte opp. Med nakkeskudd, gass, dampveivals og jeg vet ikke hva.

ANNONSE

Dette er på et lavt nivå. Men det er forskjell på å ta avstand fra noe og forklare hvor dumt det er, og å henge ut.

Dagbladet gjør det siste. De gasser seg med at folk kan synke så dypt. Har ikke dét en bismak? Hva er det underliggende motivet?

Kanskje at grumset i det norske skal oppveie følelsen av at muslimene tar seg til rette i det offentlige rom.

Det er den balansen Dagbladet forsøker å skape.

Men det er en form for journalistikk som ikke tjener hverken folk med mangel på folkeskikk eller muslimer.

Tvert om er det en journalistikk som skaper motsetninger og vondt blod. Kommentatorene på Facebook-veggen mangler gangsyn. De trenger at noen forsøker å gi dem dette, ikke at man henger dem ut.

Dagbladet holder seg selv med kommentarer – redaksjonelle sådanne – som på en måte matcher de lavpannede reaksjonene i Fredrikstad.

Skribenten Evy Elllingsvåg, såkalt operasjonsleder (!) for Foreningen av 12. januar (anyone?), skriver på et nivå som intellektuelt ligger Fredrikstad-stemmene nær. Hun bruker også avføringsmetaforer i fleng; hun er drittlei alle som ikke deler hennes verdensbilde. At det er forrykt, er ikke bare hennes problem. Dagbladet gjør det til «vårt».

Det er ikke Ellingsvåg som er problemet, det er at Dagbladet velger å kjøre frem folk som ikke bare avsporer, men forsøker å plassere muligheten for opplyst debatt på lukket avdeling.

Folk som klager over at andre stjeler deres tid, har ikke rett på spalteplass:

Grumsete, feilaktig tankegods stenger ikke bare for tankene til dem som besitter tankegodset, det stjeler av tiden til de av oss som vil lete etter løsninger og veier som kan være til beste for oss alle, menneskeverdige løsninger.

Denne omsorgen med tilhørende rett til å utskrive tvangsmedisinering og tvangsbehandling har vi altfor mange av i norsk debatt. Det florerer av dem: Likestillingsombud Synnøve Ørstavik ga i et intervju med Vårt Land uttrykk for samme tankegods: Hun vil ha folk stilt for retten for hatefulle – les: gale – meninger.

Pressen legger premissene for en slik debatt ved å unnlate å påpeke at det som er gale og hatefulle meninger for den ene, er legitime tanker for den andre.

Pressen har valgt parti med dem som hater de hatefulle. Men når man ser hva de trykker, må man spørre om de ikke selv bidrar til hat ved ikke å stole på folks kritiske sans.

Documents oppgave er å forsøke å skille klinten fra hveten ved å appellere til folks sunne kritiske sans. Vi tror fortsatt de har den. Men for lang tids opphold i norsk mediebobler kan gi alvorlige skader.

Derfor trenger vi kontinuerlig dissekering av medienes hersing med leserne og publikum, samt kritisk behandling av portvokterne.

Det er mangel på avstand mellom Vårt Land og Synnøve Ørstavik som er det kritikkverdige.

Samtidig er det en avgrunn mellom Dagbladet og rølperne i Fredrikstad.

Vi sier at dette ikke er sunt for demokratiet, for den demokratiske samtale.

Vi ber deg derfor om å støtte Document økonomisk, helst med et månedlig beløp.

Vi føler at vi trengs.

Når ropene fra plebs-en nedenfra møtes av propaganda og uthengning ovenfra, får vi en giftig offentlighet.

Ser ikke journalister at de går til krig mot sine egne lesere? For dette er blitt normen i pressen, ikke unntaket. Evy Ellingsvåg ligger den redaksjonelle linjen i Dagbladet temmelig nær.

Å skrive betyr at man ikke skal skåne folk eller holde seg inne med dem, men heller ikke at man skal henge dem ut.

Vi trenger din støtte – til å holde balansen, avstanden, den kritiske sans. Det tar tid.

Du kan støtte oss på konto 1503.02.49981

eller via Paypal (se under).

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629