Innenriks

Et knippe forfattere, professorer og politikere har laget et opprop mot EØS-avtalen. Det er i kjent Nei-til-EU-stil med vekt på selvråderett og folkestyre.

Men underskriverne nevner ikke det mest brennbare temaet i dagens Europa: Schengen-avtalen som gjør masseinnvandringen mulig. Dermed spiller de seg selv ut over sidelinjen. Oppropet tyder på at venstresiden mentalt lever i 90-årene.VG

Underskriverne er opptatt av sosial dumping og offentlige budsjett. Men hvordan er det mulig å være det uten å se på virkning av arbeidskraft fra det tidligere Øst-Europa og virkningen av asylsøkere på offentlige budsjett?

– Vi ønsker å si opp EØS-avtalen og fremforhandle en ny handelsavtale med EU. Vi mener det norske folk bør få bestemme og at ja eller nei til EØS-avtalen bør avgjøres i en folkeavstemning, sier Kathrine Kleveland i Nei til EU.

Onsdag offentliggjør de en stor kampanje mot EØS-avtalen med følgende hovedbudskap:

«Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres!»

Når man leser kravene forstår man hvorfor det går nedover med venstresiden. De lever mentalt i forrige århundre.

** Norsk arbeidsliv og hvordan kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet best kan føres.

** Norsk distriktspolitikk, som arbeidsgiveravgiften.

**Anbudsregelverket, og om man ønsker at det offentlige, frivillige organisasjoner eller private skal drive omsorgstilbud.

**Hvilke tiltak som er best for å oppnå likestilling.

**Om brevpost, kollektivtransport og jernbane i Norge skal konkurranseutsettes.

**Hvordan norske banker skal reguleres.

**Hvordan vi skal forvalte olje, gass, fisk, jord og skog.

Den som vil sette dagsorden må tørre å ta opp hvor skoen trykker. Hvis folkestyret skal gjelde, hvorfor blir ikke folket spurt til råds om innvandringen? Et opprop mot EØS uten å nevne Schengen, blir et slag i tomme lufta.

Hvis folkestyret skal gjelde, hvorfor ikke på asylområdet? Et relevant krav ville vært at Norge må si opp konvensjonene, hvis ikke det snart vises vilje til å innse at de ikke er ment å håndtere problemer i den skala vi idag opplever.