Tavle

På grunn av Hadia Tajiks fremskutte posisjon i Arbeiderpartiet, og hennes muslimske bakgrunn, er det verdt å merke seg hva hun mener om forholdet mellom religion og politikk.

I en kommentar i Aftenposten trekker hun et meget skarpt skille. Det kan problematiseres. Men det vesentlige er at hun ordlegger seg på en måte som effektivt avviser islamister og konservative muslimer.

Politikk er til for mennesker og for å gjøre menneskers liv bedre. Gud får klare seg selv.

Dette handler også om at organisert religion gjennom årtusener er blitt brukt til å undertrykke, kue og begrense menneskers liv.

Religion satt i system, ikke minst et politisk system, vil først og fremst være et middel for maktutøvelse. Ikke et middel for å skape nærhet til gud, eller dyrke religiøse fellesverdier som nestekjærlighet, solidaritet og antimaterialisme. I et slikt religiøst, politisk system vil ikke-troende eller annerledestroende også risikere forskjellsbehandling og diskriminering.

Det er ingen gode argumenter for at religion skal være bærende for et politisk system.

Hvis Tajik skulle passert nåløyet skulle hun formulert seg slik at det ble kristendommen som ble stående i gapestokken. Det gjør hun ikke. Hun er prinsipiell. Det faller nok en del tungt for brystet. Tajik er mindre og mindre snill pike.