Klokken 2200 stemmer det greske parlament over forslaget til nye innstramminger på 13 milliarder euro som kan sikre nye lån på 50 milliarder euro. Det skjer uten ett ord om gjeldslette. Lånekarusellen fortsetter.

Kritiske røster advarer: Det vil ikke gå lenge før Hellas igjen befinner seg i en økonomisk krise. 20. juli skal det tilbakebetale milliarder til EU. Men regjeringen forsvarer seg med at bankene snart er tomme for penger og at hjulene snart stanser.

Avtalen vil bli vedtatt. Selv om noen bryter ut av regjeringspartiene, er avtalen sikret flertall med opposjonspartienes stemmer.

Det er mer usikkert hvordan det går i de nasjonale parlamentene i de andre EU-landene. Avtalen må ha absolutt flertall, dvs at et mindretall stater kan blokkere avtalen. Det snakkes om Finland, Belgia, Latvia, Litauen, Estland, Slovakia, Østerrike og Nederland.

ANNONSE

Merkel må velge om hun skal legge seg ut med egne velgere eller USA.

Det har åpenbart blitt lagt et sterkt press på Tyskland om å bøye av. En slik kursdreining vil neppe gå ubemerket hen i Tyskland.

Siste ord er ikke sagt i saken, ikke minst fordi flere spår at det bare er et spørsmål om tid før Hellas igjen er i krise. Den greske økonomen Costas Lapavitsas, bosatt i London, men i parlamentet for Syriza, sier at med de nåværende innstrammingsreglene burde Hellas forlate euroen. Gjelden er ikke bærekraftig.

Det står utrolig nok ikke noe om gjeldslette eller restrukturering av gjelden i forslaget Hellas har lagt frem. Syriza-regjeringen går altså selv inn for en avtale som er strengere enn den som regjeringen la ut til folkeavstemning, med anbefaling om et nei. 61 prosent stemt oxi, nei. Hvordan kan regjeringen bryte sin egen avtale med folket, er det springende spørsmål.

Det kan synes som om Syriza snur 180 grader. Politikken får et preg av sirkus.

 

There are no mentions of Greece’s debt sustainability in the «prior actions» report laid out. However, a government «non-paper» sent to parliamentarians makes mention of a commitment to reprofile Greece’s debt after 2022.

That is the year Greece is set to pay back deferred loans from Europe’s rescue funds. This starts with a €5bn repayment in December 2022.

It has been thought that the only way Mr Tsipras will be able to convince his electorate – who voted to rejected austerity terms very similar to this plan by 61pc – should he manage to get an explicit promise that some portion of Greece’s €330bn will be reprofiled or restructured.

2022? Det kan ikke grekerne leve med.

Men kan det tenkes at EU vil komme med et utspill? Donald Tusk er formann for ministerrådet og skrev:

“The realistic proposal from Greece will have to be matched by an equally realistic proposal on debt sustainability from the creditors,” said Donald Tusk, the European Council president.

Det tar han neppe ut av lufta. Washington, Paris og Warszawa har arbeidet sammen for å få til en avtale, og i den inngår trolig også en restrukturering av gjelden. USA har flere ganger ymtet frempå om at det må skje, det samme har den franske statsminister Manuel Valls.

 

chartHvorfor gresk gjeld ikke er bærekraftig.

http://www.telegraph.co.uk/finance/economics/11730463/Greece-news-live-Tsipras-quells-rebellion-as-Greeks-set-to-pass-tougher-three-year-rescue-package.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629