VG lar Kyrre Lien presenterer et knippe «nettkrigere», folk som lever mesteparten av livet på nett med å diskutere. Det blir for mye Høtten, uførepensjonister i batteridrevne rullestoler.

Hva forsøker Lien/VG å få frem? At disse er representative? Jeg ser ikke noe forsøk på å gå inn i deres tankeverden og prøve å forstå hvorfor så mange utvikler en slik nettmani.

Flere av de monomane er opptatt av islam. Selvsagt. Mens de to muslimene som er med er en eldre mann som forsøker å forklare at hans religion handler om fred, og en ung kvinnelig jusstuderende som fører den samme kampen.

Er dette balansert fremstilling?

Blant de kjente navnene er Lars Gule og VGs egen Anders Giæver. Lien har heller ikke noe distansert, kritisk forhold til Gule. Gule sier han ikke angrer på at han ville dra til Israel med sprengstoff i 1977.

ANNONSE

Gule angrer ikke på det som skjedde i 1977. – Det var politiske feilvurderinger. Men jeg har ikke skadet noen, sier han. Han er fremdeles dypt engasjert, og blir ofte brukt som ekspertkilde i mediene. – Det at folk ikke vil se de opplagte likhetene mellom Israels behandling av Palestina og apartheid i Sør-Afrika, er oppsiktsvekkende. Det er rett og slett rasisme, det de holder på med i Israel.

Det burde ligge ganske mange spørsmål i dette referatet, særlig for en som i sitt vita hevder å levere til New York Times, men Lien gjør det ikke. F.eks: Hvordan kan en person som sier han ikke angrer på forsøk på terror mot Israel bli brukt som ekspertkilde av mediene?

Antyder Lien at Gule også hører hjemme i skrullegjengen, eller er han bare monoman?

Hvorfor er Giæver med? Representerer han den urbane bruker som rister på hodet av Høtten-folket?

Utvalget reflekterer holdningen til nåværende leder av svenske Moderaterna, Anne Kinberg Batra, som lenger tilbake i tid lot falle en bemerkning om at folk i storbyene er smartere enn folk på landet.

VG og Lien stiller ikke spørsmålet om disse stemmene har sitt motsvar i etablerte medier. Foreligger det en symmetri et sted? Jevnfør hva Torben Mark Petersen fra Trykkefrihedsselskabet skriver fra folkemøtet på Bornholm, der Geert Wilders var invitert:

“DR havde 8 (otte) journalister og kamerafolk inde til møde med Geert Wilders og Flemming Rose (der kan ikke spares i den offentlige sektor), og så bringer de intet fra mødet men vinkler historien til at handle om utilfredse bornholmere. Afskaf medielicensen, privatiser DR.”

Hvis man er journalist i noen meningsfull betydning av ordet vil man forstå at det ligger ikke bare én, men mange historier her, men VG ser ikke skogen for bare trær.

Hvis disse menneskene hadde hatt noen andre synspunkter enn de underkjente på bl.a innvandring og islam, ville reportasjen ble stemplet som stigmatisering av mennesker i en utsatt posisjon.

Det kommer ingen forklaring på hva det er som får mennesker til å bli så opptatt av å la deres stemme bli hørt. Sosiale fenomen får et anstrøk av patologi.

 

http://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629