Amnestys studentorganisasjon i Bergen har muligens satt norgesrekord i mangel på utvist dømmekraft ved å trekke tilbake en invitasjon til Vebjørn Selbekk – Dagen-redaktøren som i sin tid ble drapstruet for å ha offentliggjort Muhammed-karikaturene – om å ytre seg i en debatt om ytringsfrihet under menneskerettsuken i september.

Temaet oppgitt i Amnestys invitasjon var ironisk nok

«ytringsfrihet, og eventuelle begrensninger som gjør seg aktuelle.»

Selbekk svarte ja med en gang, men ni dager senere tikket det inn en ny e-post. Der sto det at hans deltakelse likevel ikke var ønsket og at invitasjonen var trukket tilbake.

«Avgjørelsen til flertallet er dels begrunnet med sikkerhetsmessige hensyn, og dels begrunnet med ønske om en kvinnelig debattant,» lød begrunnelsen.

Selbekk gjør et tappert forsøk på å forklare studentene absurditeten i det hele:

– Det som er viktig er at vi ikke lar oss true til taushet. Da vinner terroristene. Dette er en forsiktighet som fører oss på ville veier, sier Selbekk.

ANNONSE

Idet avisen konfronterer arrangøren med saken, får de oppgitt at det med sikkerheten var en uheldig formulering. Men Selbekk er en ressurskrevende gjest.

Vebjørn Selbekk blir opprørt når han får gjengitt Eges begrunnelse.

– Det er jo akkurat det samme. Du kan ikke skille sikkerhet og det at jeg krever for mye ressurser, sier han.

– Dette gjør meg bare enda mer urolig og enda mer provosert. I Norge er det politiets og PSTs ansvar å sørge for at en kan gjennomføre debatter og annen form for foreningsliv i fred og sikkerhet.

Presseforbundets ex-generalsekretær Per Edgar Kokkvold har en litt mindre pedagogisk tilnærming til studentene enn Selbekk:

– Å unnlate å invitere Selbekk, eller å trekke en invitasjon tilbake når de har oppdaget hvem han er, det synes jeg er ynkelig. Det er å gi etter, om ikke for terrorisme, så for irrasjonell frykt, sier Kokkvold.

Kokkvold mener arrangøren ufrivillig illustrerer det de er nølende med å erkjenne:

Dette er dessverre et av eksemplene som viser det mange av de politisk korrekte nekter å innse: at det er blitt vesentlig dårligere forhold for ytringsfriheten.

Men dette risikerer å bli litt for abstrakt for studenter som i utgangspunktet ikke har noen større forståelse for ytringsfriheten. Man må begynne med noe fra studentenes egen erfaringsverden. I dette tilfellet kan et pedagogisk grep som får en til å innse absurditeten, være analogien.

Studenter har f.eks. ofte en brukbar forståelse av begrepet likestilling mellom kjønnene. La oss tenke oss at man arrangerte en debatt om hvordan kvinners individuelle frihet i ekteskapet var truet av voldelige menn. For å kaste lys over problemstillingen inviterer man noen som har kjent hvor skoen trykker, la oss si en kvinne som har erfart hvordan en voldelig mann har begrenset hennes frihet. Men så kommer man til å tenke på at vedkommendes fraskilte ektemann kunne dukke opp fly forbannet på debattmøtet. Kanskje best ikke å invitere henne for sikkerhets skyld?

Arrangementet til Amnestys studentorganisasjon blir altså å sammenligne med en kvinnekonferanse i Saudi-Arabia, hvor man ikke er belemret med hår i suppen som kvinner.

kvinnekonferanse-saudiarabia
Mindre masete å diskutere kvinnfolktemaer på denne måten.

 

Bergens Tidende

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629