Innenriks

TV2 åpnet nyhetssendingen søndag kveld med Tybring-Gjedde som på talerstolen slår fast: Ikke én Syria-flyktning til Norge. Deretter direkte klipp til ansiktene av reddede båtmigranter. Budskapet var ikke til å ta feil av: FrP er hjerteløse, råe. De vil la disse menneskene drukne.

Det er uhemmet kampanjejournalistikk. I det godes tjeneste. Men den type instrumentalisering av nyhetene er ikke god i det lange løp. Hvis man først begynner å lyve må man fortsette. Mediene blir aktører. Hva skjer den dagen seernes hjerter er blitt forherdet mot menneskelig lidelse? Det kan meget vel skje, for sindige mennesker kan se at mediene blir medspillere til menneskesmuglerne. Jo mer lidelse, jo større forpliktelse.

Tybring-Gjedde spilte på denne motstanden da han sa nei. FrP både tjener og taper på dette standpunktet.

Rent umiddelbart kan det utløse en regjeringskrise. Det kontante vedtaket på landsmøtet kom nok overrraskende på de gode menneskene i Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. De hadde regnet med nok en oppvisning av humanitet i manesjen, med påfølgende applaus.

De hadde nok regnet med en da capo etter at de hadde filleristet Anders Anundsen i asylbarnsaken.

Nå må de spille det hjerteråe kortet. DNs Kjetil B. Alstadheim er rystet over hardheten og kynismen.

Andre har nullvisjon for drepte i trafikken og for mobbing i skolen. FrP har nullvisjon for syriske flyktninger.

Frp har nullvision for humanitet, prøver han å si.

Er det lov å være så enfoldig som voksen politisk journalist?

Alstadheims anstendighetsfølelse viser at FrP skaffet seg mer PR-problemer. Kunne det vært løst bedre?

FrP og Tybring-Gjedde kunne vært mer nyanserte: De kunne spurt hvem det er som er mest truet i dagens Midtøsten. Svar: de kristne som sier de aldri mer kan slå seg ned på steder som Ninive-sletten. Hvorfor gjorde ikke FrP et nummer ut av det offentlige Norges taushet, spesielt Kirkens? Hvorfor svarte ikke FrP med at, «jo, vi kan godt ta 10.000, men det skal være kristne!». Da ville koalisjonen av gode mennesker fått et problem.

Det ville vært et stunt på samme måte som Jonas Gahr Støres. Men det ville vært et stunt med innhold. De kristne blir forfulgt, sammen med yezidier, og Vesten lukker ørene. Denne vend dem-ryggen politikken minner sterkt om likegyldigheten overfor jødene i det nazifiserte Europa. Vi snur ryggen til våre egne trosfeller. Et svært dårlig tegn.

Ved å gjøre de kristnes sak til sin kunne Fremskrittspartiet ha scoret mange politiske poeng. Det kunne profilert seg som et verdiparti. Det kunne vunnet mange venner blant de kristne. KrF og Kirken ville blitt splittet. Man må nok en gang konstatere at FrP gjør det dårlig i verdidebatten.

Det er synd.

 

Les også

Varslerne -
Hvem er folket? -
Perspektiv -
Litt ytringsfrihet -
Aggresjon forkledt som omsorg -
Niqabtreff i Oslo -
Snikjournalistikk -

Les også