Feature

Blitz-kitsch (1)

Det skulle visstnok ha vært enda større, dette minnesmerket over Osvald-gruppen som 1. mai ble avduket utenfor Østbanehallen. Til slutt ble det krympet, fra 26 til 18 tonn. «Knus Nazismen» har kunstner Bjørn Melbye Gulliksen kalt skulpturen – en gedigen, skinnende sølv-slegge som holder på å ødelegge et hakekors over en steinblokk. LO-kongressen og Fagforbundet har bevilget en halv million kroner hver til monumentet.

Som en tidligere skolekamerat sa til meg etter avdukingen: – Dette var sterkt! Jeg er enig. Selv om skulpturen er banal, er estetikken den representerer unektelig effektfull. Skaftet som strekker seg mot himmelen gir verket en religiøs-mytologisk dimensjon. Det kunne like gjerne være Mjølner som slår til under Tors arbeid med å opprettholde verdensordenen.

Samtidig hviler det noe umenneskelig over det hele. Individet blir lite og ubetydelig i Melbye Gulliksens kunst. Det kan liksom bare håpe at den enorme slegga ikke treffer utenfor målet neste gang. Aftenpostens Harald Stanghelle har helt rett når han skriver at skulpturen er brutal. Med ondt skal det onde fordrives. Volden utmerkes som politisk virkemiddel, noe som er et merkelig initiativ å ta i fredstid.

Bortsett fra det høypolerte uttrykket, skiller ikke estetikken seg nevneverdig fra den vi finner blant Blitz’ere og ellers i AFA-miljøet – det er bare å ta en titt på muralmaleriet som i årevis har prydet Blitz-husets fondvegg. Det er ingen som holder slegga i Melbye Gulliksens skulptur. Eierløs er også den knyttneven som dundrer inn i hakekorset på Blitz-huset.

Det handler selvsagt om ideologi, og da ikke nødvendigvis den humanistiske sorten. Og så gjelder det kampen om de offentlige sannhetene, om retten til vår felles historie. Det ble de tilstedeværende minnet på da Hans O. Felix, i sin åpningstale gjorde sitt for å innbille tilhørerne at Osvald-gruppen og Sovjet ikke har noe med hverandre å gjøre imens Tjen Folkets faner vaiet flott i bakgrunnen.