Document.no har i lengre tid nå vært et fristed for mennesker og meninger som ikke slipper til i statsstøttede, og riksdekkende media. Det er nok ikke uten grunn, og grunnene kan være mange. Jeg ønsker ikke å diskutere disse her, men kun nevne at riksdekkende media i høy grad er støttet av statsapparatet, som igjen er støttet av internasjonale føringer.

Dette er min mening.

  1. En utbredt islamfiendtlig holdning eksponeres på document.no
  2. En utbredt pro-israelsk holdning eksponeres på document.no
  3. En utbredt holdning om at religiøse doktriner, spesielt om kristendom og jødedom, er retningene man bør eller skal følge. Alt annet mottas med hån, spott, eller latterliggjøring.

Jeg vil gjerne forsvare punkt 1. Og med å forsvare mener jeg at kritikken er berettiget. Det finnes ingen logisk forklaring på at Muhammed skal ha rett i å bestemme hvordan alle mennesker i verden skal leve sine liv. Det eksisterer likevel en relativt uforbeholden kritikk til det å tro på noe annet enn det som er vanlig. Jeg oppmuntrer sterkt til å ha et åpent sinn. Når det er sagt, så oppmuntrer jeg også til å ha et åpent sinn om å tro på mennesket som både individ, og som gruppe. Det er faktisk mulig å akseptere at andre er annerledes. Muhammed er ingen profet, og hans tilhengere er apologeter.

Jeg vil gjerne forsvare punkt 2. Og med å forsvare mener jeg at de pro-israelske holdningene som eksisterer på document.no er berettigede, fordi Israel, med unntak av å bosette mennesker på såkalte okkuperte områder, blir møtt med raketter og daglige terrorangrep. Jeg vil gjerne tillegge her, at det kan være smart av den Israelske regjeringen, å møte motstand med diplomati fremfor våpen. De siste 20 år har vist at israelsk diplomati har feilet, samtidig som de omliggende områder ønsker jødene utryddet. For meg er dette det samme som å be norske jøder om å gå om bord i «Donau» for å bli deportert til Dachau eller Auschwitz, og at vi deretter får mulighet til å se kino på Colosseum i Oslo. Israel bør derfor holde på sin restriktive politikk for å forsvare sine innbyggere. De er kontinuerlig under angrep fra andre stater. De har faktisk intet valg. Her er det ingen ensidig løsning for fred, om det er fred som ønskes.

Jeg vil utfordre punkt 3. Fordi religion og religiøse doktriner, i bunn og grunn, er totalitære. Totalitarismen har ingen slingringsmonn og rom for diskusjon eller nyskaping – den er – i bunn og grunn, konservativ og bevarende av det bestående. Nåtidens livsanskuelse er ikke vesensforskjellig fra datidens livsanskuelse om man regner 100 år tilbake i tid.

Hva gleder oss? Hva gjør deg og meg, som individ, lykkelig? Blir du lykkelig av striden om religion, eller havner du bare i kampmodus?

Om man skal unngå de kommunistiske og marxistiske doktrinene om hva religion betyr, så kan man si at religion likevel er et «opium for folket», om enn ikke slik Karl Marx mente det. Jeg mener ikke at man ikke skal tro, men jeg oppfordrer sterkt til at den logiske, intelligente, smarte, oppegående, emosjonelt trygge, og strukturelt årvåkne ser at det er NOE SOM ER GALT.

Hva er det som gleder deg?

Personlig er jeg mot nesten alle «-ismer». Ikke fordi de ikke har noe fornuftig å si, men fordi de er totalitære – akkurat som religion. Folk er forskjellige, vi er individer, og vi tenker ulikt. Det er i ingens makt å bestemme hvilken sosial kategori vi skal tilhøre.

Hva skal vi gjøre for å skape et samfunn som er åpent for mennesker som ønsker åpenhet?

I alle fall ikke politikere, islamister, og andre som strever for å beholde Status Quo.