Sakset/Fra hofta

Obama og Cameron har offentlig uttalt at IS ikke har noe med islam å gjøre. Islam presenteres som en fredens religion mens IS blir fremstilt som et grotesk beist uten noe annet mål og mening enn å halshugge og drepe folk.

Denne korte og tabloide forklaringen på islam og IS er det mange som av ulike årsaker gjerne kjøper, men er den sann? Er dette den reelle virkelighet knyttet til islam og IS? Dessverre er svaret på spørsmålet et klart og tydelig Nei, det er rett og slett løgn, sannheten er at IS i høyeste grad er inspirert av islam, og det er ikke engang spesielt krevende å dokumentere dette faktum.

For det første: Det er et udiskuterbart krav fra IS at du må være sunnimuslim for å kunne bli et akseptert medlem i organisasjonen. Den som ikke er sunnimuslim blir betraktet som et rettsløst objekt og er inderlig uønsket, både som individ og befolkning.

For det andre: IS bygger på ideologien til sunnimuslimsk salafisme, en retning innen islam som bestreber seg på å gå til roten i islam og legger avgjørende vekt på profeten Muhammeds liv og lære. Alt Muhammed foretok seg i sin samtid for 1400 år siden, er for salafistene legalisert fremferd i aktuell nåtid.

Disse to punktene baserer seg på rene fakta og sparker bena fullstendig under de pompøse og luftige påstandene til Obama og Cameron om at IS befinner seg utenfor islams sirkel. Påstander som i beste fall er håndplukket og selektert av politiske årsaker, for å gå klar av intrikate utenrikspolitiske komplikasjoner, men som like fullt er propagandistiske usannheter.     

Det eksisterer en åpenbar misforståelse knyttet til islam. Misforståelsen går kort og godt ut på at mange tror islam er (kun) en religion. I teorien er som kjent alt mulig, men i praksis er derimot islam mye mer enn bare en variant innenfor monoteistisk gudetro. Islam kan brukes, og blir brukt, som gyldig premissgiver til sivillov, straffelov, rettssystem, straffereaksjoner, politikk, religion, skole, familie og kultur. Med andre ord: Islam kan brukes til totalleverandør.

Totalbildet er best synlig i Saudi-Arabia, men også i Iran, hvor islam er eksklusivt instituert i statsapparatet. Det nedslående resultatet er totalitære diktaturer med strenge begrensninger for individ og folk. I Saudi-Arabia har islams intoleranse for alt fremmed blitt integrert med stor iver. Sammenlignet med liberale demokratier i Vesten er det snakk om to så radikalt ulike menneskesyn at det minner om batteriets pluss og minuspole, fører man dem sammen kortslutter det, hver gang.

Hovedspørsmålet media, politikere, forskere og andre sysler med i blodsporet til IS, er hvordan man bekjemper dette monsteret. Diskusjonen dreier rundt praktiske spørsmål som går på militær bistand, nødhjelp, generell bevæpning av politi, styrket vakthold, osv. Det påfallende, men ikke overraskende, er at ingen nevner roten til problemet, som jo selvsagt er den militante og ekstreme tolkningen av islam, altså i dette tilfellet den omtalte retningen kalt salafisme. Man kan da lure på om det skyldes et generelt fravær av kunnskaper knyttet til islam, i seg selv urovekkende, eller om det er et utslag av totalitær politisk korrekthet, i et nyord kalt mediabarbari, som legger stringente føringer på debatten og får et ellers oppegående persongalleri til å opptre som islamistenes nyttige idioter?

La det være helt klart: Man kan ikke snu en islamist uten å prate om de problematiske sidene ved islam. Det er like fånyttes som å tro man kan snu en nazist eller kommunist uten å prate om de problematiske sidene ved nazismen og kommunismen.

Islamister som har tatt steget over til å bli terrorister kan man ikke stanse med forsøk på dialog, de må bekjempes med makt, men man kan gjøre mye for å begrense eller stanse overgangen fra vanlig muslim til islamist. Det fordrer imidlertid først og fremst en åpen og fordomsfri debatt. Det er kun da en slik kritikk kan bli luftet og komme på bordet. Det krever også politikere som vil ha objektiv informasjon om hva som skjer i muslimenes religiøse miljøer, ikke minst i moskeene, og det krever nulltoleranse når islam kolliderer med norsk lovverk.    

Men viktigst av alt er å erkjenne at vellykket integrering i et sekulært og flerkulturelt samfunn er uløselig knyttet til veksten i den muslimske befolkningen. Det sier seg selv at dersom veksten i den muslimske befolkningen fortsetter, og blir så stor som fremskrivinger tyder på, så vil muligheten for integrering falle bort av seg selv, for et samfunn kan ikke lykkes med å integrere flere når det mislykkes med færre. Dette er så logisk at alle kan forstå det  – om man vil.

Les også

-
-
-
-