En handling setter noe i gang, som man først i efterhånd ser rekkevidden av.

En krusning kan bli til en bølge.

Torben Hansen, Helle Merete Brix og Lars Hedegaard skrev sammen boken I krigens hus, om islams erobring av Europa. Den ble starten på Trykkefrihedsselskabet. Dansk P.E.N. nektet å oppta Hedegaard som medlem fordi boken var politisk «uren». Dermed stiftet de tre like godt deres egen forening.

Å avvise en kvalifiseret person p.g.a. hans meninger når man leder en trykkefrihetsorganisasjon er oppsiktsvekkende. Avvisningen skapte ballade i Danmark. Jeg husker meget tydelig da jeg læste I krigens hus. Boken gjorde dypt inntrykk. Det er et eksempel på et skub som utløser en hel kæde av begivenheter.

Det samme var Flemming Roses beslutning om å be tegnere illustrere selvsensuren vedrørende islam. En tilsynelatende ubetydelig handling skulle vise seg å få historisk betydning. Disse konsekvenser er ikke kommensurable med den opprinnelige handling. Det finnes ikke noe rimelig samsvar mellom dem. Men kjeden kom av at Rose rammet noe plet, og Abu Laban og alle de andre imamer bestemte seg for å vise hvem som er sterkest. Siden har det bare rullet. Det finnes selvsagt en sammenheng mellom Jyllands-Posten og Charlie Hebdo og Lars Vilks. De handler om at radikal islam har erklært ytringsfriheten krig. De akter å vinne, ved vold og trusler.

Så mye kan autentiske initiativ utløse: De som forsøker å gjøre dette til et spørsmål om danskenes motiver, viser bare hvilken side de står på. Subjektivt eller objektivt.

Deres handlinger var en reaksjon på noget der berører oss dypt. De var prime movers.

 Spørsmål og svar

Begge handlinger rommer spørsmål og svar og det er spørsmål og svar som sendes videre ut i verden. Slik oppstår bevegelser, og vores bevegelse har ikke kommet dårlig ut av det, det har den ikke. Men den koster.

Gjennom disse initiativ oppstår samtidighet. Politikk handler om å være sam-tidig.

Den som lykkes å finne et autentisk svar på tidens problemer, oppnår en fordel. Han/hun utløser noe i tiden.

Ute av takt

Slik er det ikke med dagens elite. Den er snarere karakterisert ved u-samtidighet.

De forsøker å diktere samtiden. Men jo mer de dikterer, jo mer taper de tærreng. De mister inititiativet. De blir stående på the receiving end. Det ser vi når terroren rammer, nå har de ikke svar, men leter febrilsk etter noe som kan holde virkeligheten stangen.

Den der er genunint samtidig har en fordel som de andre ikke har.

Moralisme 

De andre har kun moralisme og formynderi tilbake. De forsøker å smide andre under bussen. Det finnes ikke grenser for deres perfiditeter. Jeg er meget mer rædd en handlingslammet klasse som har desperat behov for en utvei. De vil benytte ethvert middel, enhver anledning til å endre situasjonen til sin fordel. Til å købe sig tid.

Det er ikke fordi de er onde, men situasjonen får dem til å begå onde handlinger, og det forandrer dem.

 

 

Del av tale til tiårsmøtet til Trykkefrihedsselskabet i Landstingssalen på Christianborg lørdag 14. mars. Derav det danske tungemål.

Les også

-
-
-
-
-
-