Hans Wilhelm Steinfeld reagerer på svertingen av Maidan-massakren i NRK-programmet Verden på lørdag 7. mars – og med god grunn. Under dekke av å skape balanse løp særlig Julie Wilhelmsen, men også Asle Toje, skuffende nok, Vladimir Putins ærend.

ukraina.kiev.tyler.hicks

De to akademikerne ville fremstå som tvisynte: I en krig er sannheten det første offer. Det som for Moskva er sannhet er noe helt annet sett fra Kiev. Men så gikk særlig Wilhelmsen fra NUPI et skritt lenger da hun begynte å snakke om «demonisering» av russerne. Det tippet helt over da hun ville opplyse lytterne om at selv ikke den skjebnesvangre hendelsen – massakren på Maidan-plassen – var så renskåret sort/hvitt som verden har trodd. Det var nemlig folk på opposisjonssiden som også skjøt. Kanskje sikkerhetspolitiet Berkut ikke var bødler, men at opposisjonen skjøt på sine egne?

Det som slår en er Wilhelmsens omtrentelige fremstilling:

«Og der er nok massakren på Majdan et egentlig skremmende eksempel fordi man så fort konkluderte med at det var Berkut, altså det ukrainske sikkerhetspolitiet, som skjøt dem man sa var 100 demonstranter. Mens det et helt år etterpå har det jo kommet fram…hva skal jeg si.. sterkt og pålitelig materiale, som viser at det kanskje bare var halvparten så mange som ble drept, og for det andre,  så ble veldig mange av dem drept av Majdans egne fraksjoner, i et forsøk for nettopp å legge skylden på krainske sikkerhetsstyrker.»

Det er både sensasjonelle og grove påstander. Hvorfor spurte ikke programleder Tomm Kristiansen om kilder?

Steinfeld var der. Han vet hva han snakker om. Men han tar feil når han tror at Wilhelmsens kilde er Janukovitsj tidligere sikkerhetssjef som slynget påstandene ut allerede i mars i fjor.

Wilhelmsen er ikke så dum at hun serverer oppvarmet Moskva-propaganda. Hun har det fra BBCs Gabriel Gatehouse som fant frem til folk som hadde vært vervet til å forsvare Maidan med våpenmakt. Hans dokumentar ble kondensert til et nyhetsinnslag på drøye fire minutter som ble sendt mange ganger 12 februar og vakte en viss oppsikt. Mannen som er gitt navnet Sergej forklarer at han skjøt mot bena til sikkerhetspolitiet i den ene enden av Maidan og mot sikkerhetspolitiet som var på taket av kjøpesenteret Globus. Det fikk dem til å trekke seg tilbake. Sergej sier at han ikke skjøt for å drepe, men tre politimenn ble drept. Gatehouse legger til at man fremdeles ikke vet hvem som skjøt et tyvetall demonstranter. Han sier ikke at det var opposisjonen som skjøt på sine egne, men den som er konspiratorisk anlagt kan trekke den slutning.

Wilhelmsen bruker uklarheten Gatehouse-reportasjen skaper til å reise tvil om sannheten om Maidan. Enten forstår hun ikke journalistikk eller så har hun et behov for skyldfordeling der også opposisjonen stilles i et tvilsomt lys. Det vil underbygge hennes fremstilling om at begge parter har svin på skogen.

Men det er forskjell på smågriser og galter. Steinfeld har rett i sin indignasjon.

Reportasjen til Gatehouse er brukt av flere til å så tvil om Kievs moralske standard, blant dem læreren Hans Olav Brendberg som skrev Slik byrja skytinga på Maidan på verdidebatt.no. Brendberg representerer en antisemittisk holdning som har sans for den nye autoritære herskeren i øst. Slike omgjør forsøk på nyanser til ammunisjon for å kompromittere deres motstandere. Det er skuffende at en seniorforsker fra NUPI faller for samme fristelse.

Vårt Land er kristenfolkets svar på det politiske korrekte, men de har altså plass til folk med antisemittiske/revisjonistiske tendenser. De går hånd i hånd med redaktøren i Klassekampen som også graviterer mot Putin når han går til angrep på Vesten.

Dette er en gjentagelse av det grumset vi så under krigene Slobodan Milosevic startet. Det brune var tydelig allerede da. Innsatsen er blitt enda større med Putin. Nå er det selve freden og sikkerheten i Europa som står på spill.

Det er sørgelig å høre Asle Toje befinne seg i et slikt selskap.

 

http://www.dagbladet.no/2015/03/08/kultur/meninger/russland/ukraina/38105777/

 

Les også

-
-
-
-
-
-