Sakset/Fra hofta

Fram til den iranske revolusjonen i 1979 var mange, om ikke de fleste vestlige land, involvert i Iran og deres kjernekraftprogram[1], men etter Carters gisselkrise ble det slutt på vestlige lands deltakelse. Umiddelbart etter revolusjonen la Ayatollah Khomeini prosjektet på is, men under den blodige Iran – Irakkrigen som raste på 80-tallet, gjenoppsto prosjektet som strategisk viktig for Iran. Selv om USA la sterkt press på Argentina, var Argentina en ledende eksportør av kjernefysisk teknologi og materiale til Iran fram til tidlig på 90 tallet[1].

Carlos-Menem_1493764c

I kjølvannet av hyperinflasjonen i 1989 og President Carlos Menems beslutning å knytte den argentinske pesoen til den amerikanske dollaren (1 peso =1 US$), følger en ny utenrikspolitisk linje fra Buenos Aires, det berømte ”kjødelige forholdet” Menem nå ville ha med USA[2]. Dermed bryter Buenos Aires sitt forhold med Iran, og deltar til og med i Gulfkrigen i 1991, som eneste latinamerikanske land.

Dette er bakgrunnen for Iran’s – gjennom Hizbollahs terrornettverk – to angrep i Buenos Aires[3], det første i mars 1992, da den israelske ambassaden i Buenos Aires ble bombet, et angrep som krevde 29 liv og skadet mange flere[4]. I juli 1994 slo Iran/Hizbollah til igjen og jevnet det jødiske samfunnssenteret AMIA med jorden, et angrep som krevde 85 liv og over 300 skadde[5].

Etterforskningen som fulgte i begge terrorangrepene var skandaløse fra ende til annen, med President Carlos Menem selv involvert i å hindre en grundig etterforskning, både gjennom sitt eget syrisk-muslimske opphav og det såkalte syriske sporet[6]. Som så mange ganger tidligere i argentinsk historie, blir det hemmelige politiet – SIDE – et politisk instrument til å redde makthaverne fra å bli etterforsket og/eller måtte stå til rette for grove lovbrudd mens de var i offentlig tjeneste- brukt til å gjøre det skitne arbeidet[7]. I tillegg var også argentinsk høyesterett i Menems lomme og gjorde sitt til at disse to terrorangrepene aldri ble tilstrekkelig etterforsket[8].

Tilbake til Kirchner-æraen

 Tidlig i sitt presidentembete gjorde Nestor Kirchner et – på overflaten – anstendig forsøk på å innynde seg hos ”den alminnelige argentiner” (som i gjennomsnitt er svært høyt og godt utdannet og med liten eller ingen interesse for det politiske spillet som til enhver tid vanskeliggjør et rolig og oversiktlig liv). Han tok sporenstreks tak i Høyesterett og fikk bukt med Menems automatiske flertall. Dette er jo ikke mindre enn et stykke genial politikk, ved ett trekk kvittet han seg med en plagsom høyesterett som lystret hans politiske nemesis Carlos Menem, samtidig som han ga alminnelige argentinere et inntrykk av å ville landets beste[9]. Dette spillet for galleriet ble temmelig tydelig ettersom han selv sørget for å holde Høyesterett i stramme tømmer; og reduserte antall dommere fra 9 til 7, mens hans politiske tvilling, fru Kirchner reduserte fra 7 til 5 medlemmer. For tiden pågår en det en maktkamp i det argentinske politiske apparatet om en omstridt reform i rettsvesenet, hvor motstandere av lovforslaget anklager presidenten for å prøve å få politisk kontroll på domstolene[10].

Hans andre initiativer for å få bredest mulig støtte i folket innebar å oppheve amnestiet etter den skitne krigen, som ble innført av President Alfonsin[11], og til stor og almen glede i Argentina ville man nå se at forferdelige forbrytelser mot menneskeheten som ble begått under Videla’s blodige militærdiktatur endelig ville bli etterforsket og de skyldige dømt og fengslet[12]

Nestor Kirchner var også ansvarlig for at AMIA etterforskningen ble tatt opp igjen, og utnevnte i 2007 Alberto Nisman til etterforsker i denne saken som hadde satt slike dype spor i den argentinske psyken[13]

Nisman hadde allerede til da klart å bevise gjennom sin nitidige etterforskning, og framla ugjendrivelige bevis for at det var Iran, gjennom terrororganisasjonen Hizbollah som stod bak begge angrepene i Buenos Aires.

Imad_Mughniyah

 

Han navnga Imad Fayez Mugniyeh som en av hovedarkitektene bak dette angrepet. Mugniyeh var allerede da ettersøkt av USA for sin rolle i bombingen av US Marines i Beirut i 1983 og kapringen av et TWA fly i 1985[14].

For å understreke de videre internasjonale implikasjonene av dette la meg bare minne om at Mossad klarte å drepe Imad Mugniyeh i Damaskus i 2008[15]. Det er bare noen dager siden et israelsk rakettangrep mot en konvoi på Golanhøyden drepte Mughniyeh sønn, Jihad, og – ser det ut som – tilfeldigvis også en høytstående iransk general fra Revolusjonsgarden. Det er ingen hemmelighet at Iran/Hizbollah prøver å etablere seg på Golanhøydene for å infiltrere Israel og utføre terroraksjoner der[16]. De som anklager Israels statsminister Netanyahu for å prøve å score politiske poeng på sin planlagte tale til den amerikanske Kongressen, underkjenner denne siden av saken og unnlater å konfrontere både US State Department, Demokratene og enhver journalist som har ropt seg hes i denne saken.

 

Cristina Kirchner, en bipolar, venneløs og impulsiv president

Det er på denne veldig komplekse bakgrunnen at man må forstå hvordan Cristina Fernandez de Kirchner befinner seg alene i et maktspill hun knapt har styring over.

FILE PHOTO - Argentinian President Cristina Kirchner Has Thyroid Cancer

Etter ektemann Nestors død i oktober 2010, vinner hun forholdsvis lett sitt andre presidentembete, men holder seg i det store og hele til det kabinettet Kirchner utnevnte i 2003, kun med få utskiftninger. Med økende inflasjon, mindre økonomisk vekst og nærmest utradert eksportnæring, møter hun seg selv og sine ugjennomtenkte politiske strategier i døra gang på gang; kjøttprisene går opp – hun interfererer med kjøttmarkedet og stenger argentinsk eksport av kjøtt for å holde kjøttprisen lav på hjemmemarkedet, med det resultat at markedet imploderer. Når hun prøver å tappe oljeselskapene for penger og disse stritter i mot, konfiskerer hun selskapene og gjenoppretter dem som statsselskaper (hvor hennes nære og gode politiske venner sitter i posisjon)[17] med det resultat at enhver investor som kunne ha lekt med tanken om å investere i Argentina blir kraftig vaksinert mot en slik tanke. Hennes slåsskamp mot investorgruppen som ikke har godtatt gjeldssaneringen fra 2005 koster henne og Argentina politisk og internasjonalt; Argentina er i teknisk konkurs etter at de tapte en sak i New York om utbetaling til kreditorene[18], og Kirchnerparets fatale bommert med å knytte tette bånd til Venezuela, som de nå er i bunnløs gjeld til, slår tilbake på dem selv. Og når så Kinas økonomi begynner å skrante har hun ingen andre steder å gå, enn tilbake til ”gode gamle” Iran, den tidligere allierte og prøve å byttehandle olje mot penger til de to skrantende nasjonene[19].

For å få dette til må hun prøve å innbille argentinerne at Iran er like opptatt av å få oppklart Israels Ambassade og AMIA bombingen, og at Iran derfor ønsker å delta i en sannhetskommisjon. Det jødiske miljøet i Argentina, et av de største i verden, tar dette svært ille opp, og det som var igjen av forholdet til Cristina Fernandez de Kirchner forsvinner som dugg for sol, og også Israel markerer sin motvilje mot et slikt prosjekt.

Når så spesialetterforsker Alberto Nisman anklager presidenten og utenriksministeren for å ha forsøkt å dekke over Irans rolle i bombingen av Israels ambassade og AMIA senteret, forårsaker dette et stor oppstuss, for her er det ikke bare Kirchner selv som kommer i søkelyset, men hele den bedrøvelige historien om hvordan Argentinas politiske klasse ikke skyr noe middel for å karre til seg makt og penger, uavhengig av hvor mange lik man må gå over.

Det er de færreste som tror at president Kirchner selv har gitt ordre til å likvidere Nisman, men med en president som har mistet all ære og hvis maktbase skrumper daglig, er det ikke noen fremmed tanke for de som kjenner til Argentinas komplekse og blodige moderne historie at folk som har kunnet sitte relativt beskyttet av det peronistiske maktapparatet nå finner seg i en situasjon hvor de kan bli avslørt.

Exit Nisman og mysteriet fortsetter.

[1] http://www.irantracker.org/foreign-relations/argentina-iran-foreign-relations

[2] http://www.latinamericanstudies.org/argentina/crisis.htm

[3] http://www.atimes.com/atimes/Middle_east/HK15Ak03.html

[4] http://mfa.gov.il/MFA/ForeignPolicy/Terrorism/Hizbullah/Pages/Terror-attack-Israeli-Embassy-Buenos-Aires-17-Mar-1992.aspx

[5] http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Terrorism/argentina.html

[6] http://www.urgente24.com/84787-amia-parte-10-la-pista-siria

[7] http://www.buenosairesherald.com/article/179781/amia-reveals-the-worst-side-of-argentine-institutions

[8] http://www.thecourt.ca/2008/02/29/a-short-political-history-of-the-argentine-supreme-court/

[9] http://news.bbc.co.uk/hi/spanish/latin_america/newsid-3005000/3005422.stm

[10] http://elpais.com/2013/04/10/inenglish/1365613945_545293

[11] http://www.hrw.org/news/2005/06/14/argentina-amnesty-laws-struck-down

[12] http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-12064831

[13] http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/southamerica/argentina/11365053/life-and-death-of-Alberto-Nisman-what-we-know-so-far.html

[14] http://www.latinamericanstudies.org/argentina/bombing-06.htm

[15] http://www.timesofisrael.com/imad-mughniyeh-killed-in-joint-mossad-cia-operation/#!

[16] http://www.jpost.com/Arab-Israeli-Conflict/Nasrallah-confirms-Hezbollah-Iran-bolstering-presence-along-Golan-border-389523

[17] http://www.telegraph.co.uk/finance/newsbysector/energy/oilandgas/10654297/Argentinas-seizure-of-YPF-cost-Repsol-1bn.html

[18] http://www.ft.com/cms/s/0/15c4c27e-fded-11e3-acf8-00144feab7de.html#axzz3QQHcwgQR

[19] http://www.buenosairesherald.com/article/179764/cristina-and-the-ayatollahs

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_program_of_Iran

 

Dette er del III i en artikkelserie.

Den første: Buenos Aires i moll – et raskt overblikk over Argentina

Del to: Nestor og Christina – Argentinas nye Peron og Evita