Innenriks

Forum for muslimsk-kristen dialog i Trondheim ble etablert i 2003. Denne gruppen dialogiserer rundt ekstremisme og hvorfor den oppstår i religiøse miljøer – for merkelig nok å konkludere med at ekstremisme finnes overalt og har som oftest ikke bakgrunn i religion.

Ekstremisme finnes overalt. Det å forlate moderasjon, middelvei og balanse og gå til ytterligheter har skjedd både på kristen og muslimsk side. Ofte opptrer religion som en del av bildet, eller som en begrunnelse for ekstremistiske holdninger og handlinger. Vi vil hevde at ekstremisme som oftest ikke har sin bakgrunn i religion, men snarere i en rekke andre forhold i samfunn, kultur, økonomi og historie.

Dette er påstander som Knut Kittelsaa, prest og leder av muslimsk-kristen dialoggruppe og to andre dialogister (en imam og en rådgiver i Nidaros bispedømmeråd) skriver i en kronikk i Adresseavisen, 30.01. Ut fra overskriften «Å forstå religiøs ekstremisme – fra Trondheim», mener de seg å forstå religiøs ekstremisme sett fra utkanten, fra Trondheim.

Kronikken holder ikke hva den lover. De to kristne kronikørene later til å ha solgt sjelen sin til den islamistiske propagandaen som i årevis er kjørt inn i EU- og FN-systemet, og som senere er blitt gjentatt til all verden. Organisasjonen for islamsk samarbeid, OIC har permanente delegasjoner i EU og FN.

OIC er en av organisasjonene som kontinuerlig kaster ut islamistisk tankegods og som Vestens ledere biter på. Statsledere i vestlige land er blitt flinke til å drøvtygge absurde utsagn fra organisasjoner som OIC. Det er slik at påstander om at  Konflikter skyldes jøder og kristne, også har vunnet terreng hos oss.

Hvem kjenner ikke uhygge hver gang en vestlig statsminister eller president sier: «Islam is the Religion of Peace» og «It has nothing to do with Islam»? Disse feige utsagn – sagt i redsel, forsøker man å selge som hederlig toleranse. Vi blir alle forpestet av å høre på denne galskapen og sannhetsfobien.

Det er et sorgens faktum at kirken arbeider jevnt og trutt for å avkristne seg selv. Kirkens egne sitter sammen med imamer for å gi den islamistiske propaganda et mildt uttrykk som kan selges inn til de store masser. Påstander om at terrorisme skyldes middelalderens korstog og senere kolonitid, er argumenter som går fort unna. Betegnende er at Kittelsaa m.fl først peker på kolonitid når grobunn for ekstremisme skal forklares.

Med tanke på hva som skaper grobunn for ekstremisme, vil vi særlig peke på dette:

Kolonitida har satt spor etter seg og har gitt grobunn for underlegenhetsfølelse. Mange land og områder som ble fri-gjort fra koloniherrene fikk politiske diktaturer til avløsning. Dette har videreført mot-setningsforhold mellom befolkning og maktelite som preget kolonitida.

Litt underlig forresten at hinduistene ikke sprenger Westminster og Whitehall i lufta?

Det er blitt normen innen kirken å snakke egen religion ned og de andres religion opp. Denne kirkens anomali er i dag blitt regelen, det normale. Å snakke ned kristendommen og gjenta påstander som er egnet til å skjule vesensforskjellene mellom kristendom og islam, later til å ha blitt en av kirkens viktigste oppgaver. Hvorfor skulle de ellers ivre for Koran-lesing i vår nasjonalhelligdom, Nidarosdomen? Hvorfor skulle prester ellers eksponere seg selv på Høstutstillingen ved å be til Allah? Hvorfor skulle biskoper ellers ha sammenfallende syn med OIC i Midtøsten-konflikten? Og hvorfor skulle kirkens menn ellers skrive kronikker om å forstå religiøs ekstremisme, mens innholdet tilslører jihadismens opphav?

 

Adresseavisen: Å forstå religiøs ekstremisme – fra Trondheim