Nytt

Aftenposten har latt ungdommer bestemme innholdet i dagens avis. Slik kom jeg til å lese en anmeldelse av boken Alle utlendinger har lukka gardiner.

Boken er skrevet av Maria Navarro Skaranger. Hun vokste opp på Romsås i Groruddalen. I romanen beskriver hun det multikulturelle miljøet i en drabantby i Oslo.

Det sies at det er vanskelig å forklare hva som egentlig er norsk kultur, men for nordmenn er det nærliggende å tro at språket er det som naturlig binder oss sammen. Det norske språket har mange forskjellige dialekter og særegenheter fra sted til sted. Det språket Maria Navarro Skaranger presenterer i sin roman fremstår som noe annet enn det språket jeg kjenner. Det er ikke snakk om innslag av nye ord som nordmenn har tatt til seg. Demografien i Oslo tilsier at dette er et språk som prakkes på nordmennene.

Før pratet vi om at slang var en måte å bruke språket på som stort sett ungdom brukte.

I Oslo vokser et nytt språk frem. Det minner om norsk, men er noe annet:

«Matias har været sjukt irr i hele dag og hele tiden spørret meg om andre broren vår, til og med han trua og skulle åpne boksen med pinnedyr som jeg har i soverommet, så jeg kasta sko på han og så han begynte å grine og krevde oppmerksomhet, men pappa hadde så stress og glemte Matias, i stedet han kjefta på meg og bare: Mariana, hvorfor har du legget sminskene dine midt på gangen […]».

Selv ungdommer har problemer med det nye språket:

Romanen, som består av korte dagbokaktige fragmenter med titler som «Kaketæsjer», «Rullemin er morraknuller, søstra hans også!!!» og «Pikktagginga», er fortalt i et språk som minner om såkalt kebab-norsk. Det vil si at ordstillingen er snudd om på, og at vokabularet vil volde de fleste voksne lesere en del besvær.

«Tæsje» (stjele), «snitche» (tyste) og «baile» (stikke) er det nok noen som har fått med seg, jeg måtte konferere med min seksten år gamle sønn for å skjønne «kæse» (banke») og «bæde» (klikke eller tørne). Et ord som «lagela» kunne han ikke hjelpe meg med, og det til tross for at han igjen konfererte med sine (innvandrer)venner.

Det er bare å innse at det er ikke bare at jeg begynner å bli gammel. Jeg er allerede en fremmed i deler mitt eget lands hovedstad.

Husk at norsk kultur ikke er truet.

http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/Alle-utlendinger-har-lukka-gardiner-er-en-oppvekstroman-du-neppe-har-sett-maken-til-7877228.html

Les også

-
-
-
-