– Du er så hvit i huden din for å være en fra Pakistan, sa drosjesjåføren til meg. Han hadde vokst opp på Stovner med foreldre fra Midtøsten, og nå skulle han kjøre meg hjem fra sykehuset. Jeg hadde fortalt ham at jeg var gift norsk.

– Å ja! Det er derfor du er blitt hvit i huden fordi du har bodd så lenge med din kone!

Først trodde jeg det var en spøk, men jeg forsto raskt hvor galt det gikk med den offentlige integreringspolitikken når jeg skjønte at han virkelig mente dette på alvor.

Å la parallelle samfunn leve vegg i vegg med vegger imellom, skaper myter og misforståelser som er umulige å korrigere i etterkant.

Dette gjelder holdninger, fordommer og misoppfatninger om andre kulturer. Vel, det er mange kulturer på Stovner, og da skulle jo argumentet falle på sin egen urimelighet. Men siden disse kulturene har mer til felles enn den vestlige, oppstår myter og fordommer av den grunn uansett.

Lukkede samfunn skaper lukkede holdninger, det er som å se på bilder av det store samfunnet med duggete briller.

Lukkede miljøer med mystiske særegenheter. Miljøer som er så lukkede at staten må sponse millioner til tiltak for å nå frem med offentlig info om at samfunnet er rammet av en pandemi.

«Bydelsmødre» må banke på dører i statens ærend for å fortelle disse menneskene at vi har fått vaksiner her til lands. Hvorfor brukes det penger til informasjon om vaksiner når alle sammen klarer seg utmerket hvis det handler om å lære seg uhyre kompliserte NAV-regler som ikke NAV-ansatte forstår selv?

Nok om det. Drosjesjåføren skulle bli pappa snart og ønsket at sønnen skulle vokse opp på Stovner, der han selv hadde vokst opp. Turen tok slutt, men jeg klarte aldri å få fremtiden til sønnen hans ut av mine tanker.

Barna er vår fremtid
Når du er engasjert i barn, ungdommer og deres verden, må du lære å lytte til barn. De forteller alltid noe viktig, og da må du lytte som om statsministeren taler.

Så må du lære å sette «voksne ord» på deres fortellinger, og gjøre noe med det. Dette er vår samfunnsoppgave som voksne mennesker.

Jeg har truffet mange barnefamilier gjennom åra og fått litt innsikt i livene deres, på godt og vondt.

– Jeg måtte sitte oppe hele natten i parken ved siden av mamma. Hun bare lå der full, jeg var fryktelig redd for at noen skulle voldta henne.

– Mamma har ikke mat, og nå er det jul.

– Statsministeren sier at alle utlendinger skal ut, vi er jo utlendinger. Er vi ikke det?

– Vi er en familie på 400 her i Norge.

– Det bor flere utlendinger i Norge enn nordmenn.

– I vår familie har alle kvinner blitt slått av pappa og mine onkler.

– Pappa sier at hvis du viser deg her hjemme igjen, kommer jeg til å voldta deg.

– FrP-ministeren sa kast ut alle utlendinger. Vi er jo utlendinger vi og?

Dette er min drivkraft.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.