Nytt

EUs utenriksministre møtes mandag og ett av forslagene er å parkere Eubam, EUs grensekontrollprogram for Libya. Dette til tross for at man innrømmer at Libya representerer stor risiko for EU, både med hensyn til våpensmugling, jihadister og flyktninger.

Eubam ble opprettet i mai 2013, ble parkert i juli i fjor, og har siden vært stasjonert i Tunisia. Nå vi EU suspendere programmet til 27 mill. euro, det samme som å legge det ned.

Libya er i full oppløsning, men konsekvensene av å trekke seg ut kan bli store for Europa. Det står eksplisitt i rapporten ministrene har fått på bordet.

The need for it (Eubam) is arguably greater than ever – the EU recently named Libya as the main source of small arms smuggling to Europe and as a potential source of returning European jihadists, while the number of migrant sea-crossings hit an all-time high in 2014.

libya-civil-war

Libya er allerede delt i regioner med militser som kjemper om makten, og det er jihadistene som er på offensiven. Oljeproduksjonen har gått fra 1,4 mill fat om dagen før borgerkrigen brøt ut, og den har falt i rasende tempo, fra 900.000 fat i november til bare 200.000 fat om dagen.

Rapporten tegner et dystert bilde av fremtiden.

It also warns of a possibility of “full civil war resulting in anarchy and widespread conflict drawing in many other factions and tribes and triggering a response from regional actors”.

Likevel anbefaler rapporten at EU trekker seg ut og «forsegler» Libya, dvs lar landet seile sin egen sjø. Man vil heller konsentrere seg om å hjelpe naboene. Det forekommer å være en kortsiktig politikk.

It adds the EU could instead try to help Libya’s neighbours – Algeria, Tunisia, Egypt, Niger, Chad, and Sudan – to seal their borders and “focus” on maritime search and rescue and surveillance.

It also says member states could extend bilateral counter-terrorist operations in neighbouring countries.

EU virker ikke å ha noen politikk. Det er samme linje man førte da Slobodan Milosevic begynte sine kriger i det tidligere Jugoslavia. EU var hele tiden passiv, reagerte for sent, og var hele tiden på the receiving end. Slik ble resultatet verst mulig.

Denne gang er konsekvensene mye større.

Det er ingen hjelp å få fra andre stormakter, som Russland, som ikke ser ut til å bry seg om land går opp i limingen. Det eneste landet som har vist vilje til å handle er Egypt, men Egypt nevnes ikke som samarbeidspartner.

 

https://euobserver.com/foreign/127268