Nytt

Aftenposten har foretatt en undersøkelse som viser at langt de fleste terrorister i Europa siden januar 2015 har vært fra Nord-Afrika, ikke Midtøsten og at mange har vært europeiske borgere.

Hva er det Aftenpostens Christina Pletten og Tarjei Kramviken  forsøker å si?

Aftenposten forsvarer politkken som gjør at Leger uten Grenser ligger utenfor Libyas kyst og venter på at smuglerne leverer migranter fra land som Bangladesh, Guinea Bissau, Nigeria. Så lenge de risikerer å drukne vil redningsbåtene ligge der. At de fungerer som samlebånd for smuglerne, som også står i forbindelse med jihadister, gjør at Aftenposten og det offisielle Norge sitter i glasshus.

Enten det er hjemme eller ute.

Man er pliktig til å opplyse om konsekvensene av den politikken man selv står for og forsvarer: Migranttrafikken over Middelhavet er med å styrke nettopp de terrorister Aftenposten er bekymret for. En ny FN-rapport beskriver sammenhengene migranter/terror:

I rapporten beskriver FN eksperterne i detaljer, hvordan et bestemt skib fra kystvagten, som er afbilledet i rapporten, sammen med gamle fisketrawlere, smugler våben fra byen Misrata på kysten øst for Tripoli til Benghazi i det østlige Libyen.

I Benghazi modtager lommer af islamistiske krigere med tilknytning til al Qaeda og Islamisk Stat angiveligt våbnene, som er vigtige for deres overlevelseskamp mod general Haftars styrker.

Haftar støttes af Rusland og flere golfstater, og får ros for sin kompromisløse kamp mod islamisterne. Men Haftars hovedmodstander er den stærke milits i Misrata, hvor våbnene kommer fra. Misrata-militsen er normalt også selv i konflikt med islamistiske grupperinger. Men tilfældet med våbensmugling viser, hvor levedygtigt det gamle ord om, at din fjendes fjende er din ven, er i dagens Libyen.

Blandt de islamistiske grupper, der får våben via kystvagten er muligvis den gruppe, der i 2012 angreb det amerikanske konsulat i Benghazi og dræbte ambassadøren og tre andre amerikanere. B.dk

I mørket er alle katter grå. Strømmen over Middelhavet gjør det umulig å filtrere menneskene som kommer. Selv når de blir identififsert som en sikkerhetstrussel, får de reise videre, som tunisieren Anis Amri som kom til Sicilia, og kunne holde på lenge etter at det var bestemt at han skulle ut. Tunisia nektet å ta mot ham, slik kunne han fritt kunne planlegge massakren på julemarkedet i Berlin.

Igjen og igjen kommer vil tilbake til at terroren kunne vært forhindret, men man konsentrerer seg bare om personer og deres planer, ikke om strukturen som gjør terroren mulig. Skulle man gjøre det må man legge om politikken.

Penger og jihad trives sammen

Menneskene i Maghreb lever i mer eller mindre lovløse områder. De ser sitt snitt til å tjene penger på andres lidelser. Professor Vermeren forteller noe interessant. De er religiøse og vil gjøre bot for deres ugjerninger. Penger og radikalisering går hånd i hånd:

«Dette er en kjempeindustri som gir mange nordafrikanske familier økonomisk sikkerhet, og penger til blant annet moskeer. Samtidig er mange av disse familiene svært religiøse. Det gjør at mange av dem blir sårbare for radikalisering, fordi de vil gjøre bot til gud for sine ugjerninger og få en plass i paradis», forklarer professoren Pierre Vermeren som er professor ved Sorbonne og spesialst på Maghreb-diasporaen i Europa.

Hvis Europa bare tar imot i sør, har de heller ingen grenser for islamistenes utfoldelse hjemme:

«Det er lettere i dag å være radikal islamist i Vest-Europa enn i mange muslimske land, spesielt i Maghreb (området som omfatter Marokko, Algerie og Tunisia). Det har tatt lang tid før det har gått opp for de vesteuropeiske samfunnene hvilken fare dette medfører for befolkningen», skriver Vermeren til Aftenposten i et e-postintervju.

Aftenpostens Olga Stokke og Hilde Lundegaard hadde reportasjer fra Grønland i Oslo hvor en kvinne fra Tunisia sa hun syntes miljøet var mer religiøst på Grønland enn hjemme. Det er flere år siden. Ingenting har skjedd.

Disse sammenhengene er innlysende for stadig fler. Men ikke for mediene, som synes ikke å tåle virkeligheten.

Mediene har gjort muslimenes ære til sin.

Den siste jihadisten, Oussama Zariouh, som gikk inn på sentralstasjonen i Brussel fullastet med spiker og sprengstoff, er et typisk eksempel. Foreldre og søsken nekter å godta at Zariouh ble terrorist. Han var så snill og god. De så ingen tegn til radikalisering.

En moderat muslim

The Moroccan suspected of trying to explode a bomb in Brussels Central Station on Tuesday was a normal man who had plans to marry and become a taxi driver, his family told Belgian public broadcaster VRT.

Belgian prosecutors say Oussama Zariouh brought a bomb to the station and, after it failed to explode, was shot dead by a soldier as he ran toward a military patrol shouting «Allahu akbar» – God is greatest in Arabic. They say there were indications that he supported Islamic State.

The family said they planned to find a Belgian lawyer to look into the case.

«We want proof that he did this,» said sister Imane. «I cannot believe that my brother wanted to commit suicide or would try to kill someone else. He was a sensitive person.»

His family said Oussama showed no sign of being radicalized and could not believe he was a member of Islamic State.

«He was a moderate Muslim, a normal guy who listened to music and went out. He did pray sometimes, but also often did not. He was far from a extremist,» his father said, adding that Oussama had clear plans for the future.

«He was due to come to Morocco this summer to marry. He was also going to change his job and start up as a taxi driver,» he said. (reuters)

Omgivelsene oppfattet ham som moderat, og den offisielle mening/myndigheter/medier i Europa vil aldri finne på å stille spørsmål ved denne versjonen. Det gjøres bare ikke. Det er å fornærme muslimene. Å trekke ikke bare deres lojalitet i tvil, men enda verre: Stille spørsmål ved islam.

Det har det offisielle Europa vedtatt at man ikke skal gjøre. Det er utelukket. Muslimene holder fasaden. De vil aldri snakke stygt om en av sine overfor vantro.

For mediene eksisterer ikke begrepene troende/vantro.

Derfor skjønner de heller ingenting.

Hvor dro Oussama da han kom til Europa? Han slo seg ned i Molenbeek.

A Belgian security source told Reuters he was Oussama Zariouh.

In an overnight raid, investigators found in his home bomb-making materials similar to the chemicals used in the attacks by Islamic State in Iraq and Syria (ISIS) on Brussels airport and metro that killed 32 people last year.

Zariouh had lived in the poor Brussels borough of Molenbeek since 2013. But unlike the militants who helped plan the 2015 Paris attacks and who also lived there, Zariouh was largely unheard of, according to interviews with residents.

“Oussama is not an uncommon name, so I’ve heard the name, but here, in this area, no I don’t know him,” said a Belgian-Moroccan woman called Jamila who lived near Zariouh’s home, echoing the sentiment of other residents.

According to Molenbeek Mayor Francoise Schepmans, Zariouh had been investigated only for a minor drug offence.

A Facebook account with his name and matching details said he had graduated from a Moroccan university in 2002 and was self-employed. His postings showed no obviously radical comments or militant links and attracted very few responses.

Den samme historie, igjen og igjen. Det er ikke jihadistene som er problemet, det er journalister som ikke vil lære.