Gjesteskribent

I dagens utgave av Dagbladets nettavis uttaler igjen leder for Muslimsk Råd Norge (MRN), Mehtab Afsar, at «tegninger av profeten er generelt ikke tillatt i islam». For det første er dette ikke sant. Sjhiamuslimer tillater det. I Iran har jeg selv kunnet se profeten avbildet på tegninger i ulike situasjoner.

fatah.skulls

Foto: Dette bildet ble lagt ut på Fatahs hjemmeside. Fatah er partiet til palestinernes president Mahmoud Abbas. Hvordan harmonerer denne fremstillingen med ønsket om at omverdenen respekterer muslimers følelser?

 

Men det viktigste spørsmålet vi må stille hvorfor er dette påståtte forbudet blant noen muslimer er så viktig? Og la oss først slå det fast med en eneste gang: det er jo ikke profeten selv som har nedlagt forbudet. Nei, det er profetens etterkommere som har gjort det, og begrunnelsen er nøyaktig den samme som andre ideologier har brukt helt opp til vår egen tid. Man vil gjøre ham til ideal. Vi kaller det persondyrkelse.

Gjennom persondyrkelse gjorde nazistene Hitler ufeilbarlig, kommunistene Stalin ufeilbarlig og maoistene Mao ufeilbarlig. For meg faller det nærliggende å tro at disse moderne ideologene – da de utformet propagandaen – hadde lært av muhammadanismen, den gamle totalitære ideologien som i dag benevnes som islam.

Historien og beretningene viser at Muhammed må ha vært en usedvanlig personlighet; dyktig på mange områder. Men haditene, som omhandler utsagn han skal ha kommet med da han levde, er faktisk formulert etter hans død – av andre. Og i den grad det eksisterer skriftlige pålegg som forbyr tegning av ham, er følgelig også disse utformet av andre – ideologiens teoretikere, akademikerne – som så seg tjent med det for å opphøye Muhammed til ideal, og for å styrke ideologiens utbredelse og dens makt.

I det jeg har lært om islam står respekt, autoritetstro og betingelsesløs underkastelse for ideologiens påbud og krav helt sentralt. Selve de daglige handlingene som forlanges av troende viser oss det. Også det å nevne hans navn utløser krav til muslimer om å tilføye «fred være med ham». Man har å bøye seg – avvik vil medføre reaksjoner. Frafall fra ideologien berettiger dødsstraff.

Vi har gjentatte ganger observert hvor maktpåliggende viktig det er for muslimer og spesielt muslimske ledere, at de får respekt for sin ideologi fra andre. Overfor sine egne er den betingelsesløs. – på noen områder. Men slik tror jeg også at det må være. For gir de etter – i selv de små detaljer – er faren der straks for at troen på selve ideologiens budskap vakler. Derfor må og skal det ikke stilles spørsmål. Det skal kun adlydes. Og for den som utfordrer venter den hardeste straff – slik muslimer har vist oss at de er i stand å gjennomføre med sine handlinger de siste dagene. Jeg sier: stakkars mennesker.